Politi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

For informasjon om politiet i Norge, se Politi- og lensmannsetaten.

Politimann
Foto: Kjetil Ree

Politi foretar en pågripelse

Politi er offentlige myndigheter som skal opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Betegnelsen ble tatt i bruk i Frankrike på 1700-tallet, og er avledet fra det greske ordet politeia, som betyr «borgerskap». Politiet har som regel monopol på bruk av makt (vold) mot statens innbyggere, dog i rettsstater selvsagt underlagt menneskerettslovgivning og juridisk kontroll.

[rediger] Oppgaver

Politiets hovedoppgave er å forhindre og etterforske forbrytelser. Den mest sentrale oppgaven er å beskytte liv og eiendom, og å opprettholde eller gjenopprette offentlig ro og orden. Politiet pågriper personer som mistenkes for lovbrudd, og holder disse i varetekt til mistanken er vurdert av domstolene.

Et særlig dansk og norsk fenomen er at også den anklagende myndighet - påtalemyndigheten - er administrativt integrert i politidistriktene. I praksis er det politiadvokater som leder politietterforskningen, i kraft av rollen som påtalemyndighet. Politiadvokatene opptrer også som anklagere for domstolen, og har myndighet til å avgjøre om straffeforfølgning skal fortsette eller innstilles i enkelte saker.

Trafikkontroll er en av polities oppgaver og utføres gjerne av egne politiavdelinger. Politiet er også en del av redningstjenesten, og bistår brannvesen og ambulansetjenesten ved ulykker og katastrofer.

[rediger] Historie

I oldtiden var det militæret som hadde ansvaret for å opprettholde lov og orden i byene. Romerriket hadde et meget effektivt system inntil riket begynte å smuldre opp, og bystatene i Hellas hadde egne militære styrker som utførte politioppgaver. Fra det 5. århundre begynte de forskjellige høvdinger og monarker i Europa å ta på seg ansvaret for oppgavene. De gav gjerne oppgavene videre til lokale adelsmenn, som i sin tur gjerne oppnevnte en konstabel. Denne stillingen var ofte ubetalt, og ble i stedet lønnet gjennom visse fordeler.

Den første organiserte og betalte politistyrke ble opprettet i London i 1663, for å styrke den ubetalte styrken man allerede hadde. Dette spredde seg til andre steder i Storbritannia, slik at de halvoffisielle «tyvefangerne» og de ubetalte konstablene, som var beryktet for korrupsjon og vilkårlig behandling av folk, ble erstattet med profesjonelle.

Storbritannia var igjen ute med en nyvinning fra innenriksminister sir Robert Peel i 1829 fikk gjennom en lov som opprettet Metropolitan Police Service. Den regnes som den første moderne politistyrke, og er mønster for politiets oppbygning i en rekke land.