Wikipedia:Retningslinjer for transkripsjon av hebraisk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne siden inneholder retningslinjer for transkripsjon av hebraisk.
Innhold |
[rediger] Fonologisk transkripsjon
Ved transkripsjon av hebraiske ord i original bruker vi dette systemet:
[rediger] Det hebraiske alfabetet
[rediger] Rene konsonanttranskripsjoner
| Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. |
|---|---|---|---|---|---|
| א | ’ | ב | B | ג | G |
| ד | D | ה | H | ו | V |
| ז | Z | ח | Ḥ | ט | Ṭ |
| י | J | ך כ | K | ל | L |
| ם מ | M | ן, נ | N | ס | S |
| ע | ‘ | ף פ | P | ץ צ | S |
| ק | Q | ר | R | שׁ | Š |
| שׂ | Ś | ת | T |
[rediger] Konsonanter (medlyder) i vokalisert tekst
| Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| א | ’. - | Når en א ikke har vokaltegn (inkludert sjevá) under seg, blir den ikke notert. | ||
| ב | ḇ | בּ | b, bb | |
| ג | ğ | גּ | g, gg | |
| ד | d | דּ | d, dd | |
| ה | h, - | הּ | h | Når denne bokstaven står sist i ordet blir den bare notert om den har vokaltegn eller mappík. |
| ו | v, u, ū, o, ō | וּ | vv | |
| ו | z | זּ | zz | |
| ח | ḥ | |||
| ט | ṭ | טּ | ṭṭ | |
| י | j, ī, i, ē, e | יּ | jj | Vi skriver ikke īj, ēj, ej men ī, ē, e. |
| כ ך | kh | כּ ךּ | k, kk | |
| ל | l | לּ | ll | |
| מ ם | m | מּ | mm | |
| נ ן | n | נּ | nn | |
| ס | s | סּ | ss | |
| ע | ‘ | |||
| פ ף | f | פּ ףּ | p, pp | |
| צ ץ | ṣ | צּ | ṣṣ | |
| ק | q | קּ | ||
| ר | r | |||
| שׁ | š | שּׁ | šš | |
| שׂ | s | שּׂ | ss | |
| ת | t | תּ | t, tt |
[rediger] Vokaler (selvlyder)
| Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. | Hebraisk | Transkr. |
|---|---|---|---|---|---|
| אִ אִי | ī | אִ אִי | i | ||
| אֵ אֵי | ē | אֶ אֶי | e | אֱ | ĕ |
| אָ | ā | אַ | a | אֲ | ă |
| אֹ, אוֹ | ō | אָ | o | אֳ | ŏ |
| אוּ, אֻ | ū | אוּ, אֻ | u |
[rediger] Skrivemåte for fremmedord og lånord fra klassisk hebraisk
Ved ord fra hebraisk som er integrert i den norske teksten som fremmedord eller lånord bruker vi helst et enklere system. Enkelt sagt ser vi bort fra dei fleste diakritiske tegn; vi slår sammen s og z; vi skriver š som sj; og vi markerer hovedtrykk utenom første stavelsen i ordet med aksent.
| Transkripsjon (tiln. ljodskrift) |
Skrivemåte (som lånord) |
Eksempel |
|---|---|---|
| ‘. ’ | tisj‘á (tiš‘ā), | |
| a, ā, ă | a (á) | halakhá (hălākhā), haggadá (haggādā) |
| b, ḇ | b | Sjabbát (šabbāt), bat misvá (bat miṣvā), tebá (tēḇā) |
| d | d | haggadá (haggādā) |
| e, ē, ĕ, ə | e (é) | tebá (tēḇā), mesusá (məzūzā) |
| f | f | musáf (mūsāf) |
| g, ğ | g | haggadá (haggādā) |
| h, ḥ | h | halakhá (hălākhā), haggadá (haggādā), pesah (pesaḥ) |
| i, ī | i (í) | tisj‘á (tiš‘ā), kaddisj (qaddīš) |
| j | j | jom tob (jōm ṭōḇ) |
| k, q | k | kohén (kōhēn), kaddisj (qaddīš) |
| x | kh | hekhál (hēkhāl) |
| l | l | Talmúd (talmūd) |
| m | m | Talmúd (talmūd) |
| n | n | nun (nūn) |
| o, ō, ŏ | o (ó) | lag la‘ómer (lağ la‘ōmer), |
| p | p | pesah (pesaḥ) |
| r | r | rosj hasjaná (rōš haššānā) |
| s, ṣ, z | s | massá (maṣṣā), mesusá (məzūzā) |
| š | sj (vanlegvis) s (i noen etablerte enkeltfall, slik som f.eks. «askenasisk») |
Sjabbát (šabbāt), sjabu‘ót (šāḇu‘ōt), tisjré (tišrē), Askenás (aškənāz) |
| t, ṭ | t | Sjabbát (šabbāt), jom tob (jōm ṭōḇ) |
| u, ū | u (ú) | Talmúd (Talmūd) |
| v | v | kislév (kislēv) |
[rediger] Geografiske og politiske navn fra Israel
Vi går i utgangspunktet etter etablert norsk norm for hvert navn — f.eks.:
- Eilat (ikke Elát)
- Haifa (ikke Hefá)
- Jerusalem (ikke Jerusjalaim)
- Knesset (ikke kenéset)
- Tel Aviv (ikke Tel-Abíb)
- Tiberias (ikke Teberjá)
[rediger] Eksterne lenker
Språkrådets liste over skrivemåte for mange stedsnavn (txt-fil)
