Riksfluktsskatt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riksfluktsskatten (Reichsfluchtsteuer) var en skatt som ble utskrevet fra 1931, under Weimar-republikken, i den hensikt å forhindre forbudte kapitaloverføringer på over 200.000 Reichsmark (RM).
I det nasjonalsosialistiske Tyskland ble riksfluktsskatten justert for å rette seg mot utdandrende jøders formue. Skattesatsen var på 25 prosent av den samlede formue. På grunn av valutabestemmelsene og vekslingskursene som de tyske banker skulle benytte, ble utvandrerne sittende igjen med bare en liten del av det som ble igjen etter at de hadde betalt denne skatten.
