Slaget ved Longue-Pointe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Longue-Pointe | |
| Konflikt: Den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 24. september 1775 |
| Sted: | Montreal, Quebec |
| Resultat: | Britisk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 USA |
 Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Ethan Allen |
Guy Carleton |
| Styrke | |
| 200 regulære soldater og militsmenn | 30 regulære soldater 230 militsmenn |
| Tap | |
| 200 døde, sårede eller tatt til fange | Ukjent |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Invasjonen av Canada, 1775–76 |
|---|
| Ticonderoga – Crown Point – Longue-Pointe – Fort St. Jean – Quebec - Les Cédres – Vaudreuil – Trois-Riviéres – Valcour Bay – Fort Cumberland |
Slaget ved Longue-Pointe ble utkjempet 24. september 1775 under den amerikanske uavhengighetskrigen og var en britisk seier. En avdeling av general Montgomerys hær under Ethan Allen ble beseiret av Quebec–militsen utenfor portene til Montreal.
Allens mål var å sikre bredden til St. Lawrence-elva og å forhindre britenes general Carleton i å forsøke å skaffe seg hjelp fra Fort St. Jean under beleiringen av Montgomery. Amerikanerne handlet på dårlig etterretning og bestemte seg for å angripe selve Montreal.
De ble møtt på slagmarken av en styrke av milits og britiske soldater. Allens menn som ble truffet av skuddsalver, brøtt nesten umiddelbart sammen. Allen overgav seg og ble tatt til fange.
Dette mislykkede angrepet på Montreal førte til full mobilisering av den lokale militsen som snart talte 2000 menn. Men Carleton nektet fremdeles å roganisere hjelp fra Fort St. Jean. Militsen var oppgitt og oppløste seg snart for å ta seg av innhøstningen, og carleton trakk seg tilbake til Quebec City. I november okkuperte Montgomery Montreal uten et skudd.
