Slaget ved Trois-Riviéres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den amerikanske uavhengighetskrigen
Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine

Invasjonen av Canada, 1775–76
Ticonderoga – Crown Point – Longue-Pointe – Fort St. Jean – Quebec - Les Cédres – Vaudreuil – Trois-Riviéres – Valcour Bay – Fort Cumberland

Slaget ved Trois-Riviéres ble utkjempet den 8. juni 1776 i den amerikanske uavhengighetskrigen. En britisk hær under guvernøren i Quebec, Guy Carleton, forfulgte en amerikansk styrke og beseiret et motangrep ledet av John Sullivan.

Den amerikanske hæren i Canada led et alvorlig tap i det katastrofale angrepet på Quebec by på nyyttårsaften i 1775. En stor flyt av forsyninger og forsterkninger gjorde at amerikanerne klarte å opprettholde et nærvær i nærheten av Quebec i 1776, men overlegent britisk artilleri umuliggjorde en beleiring. Syk tynnet ytterliggere ut hæren.

En unnsetningsskvadron fra Royal Navy seilte i mai inn i Quebec havn. Carleton la fem regimenter sammen med tyske tropper fra Brunswick til sin kommando og seilte ut mot amerikanerne. Sullivan var allerede i ferd med å trekke seg tilbake mot Montreal.

Carleton satte etter dem og Sullivan satte i gang et motangrep ved Trois-Rivières, rundt halvveis til Montreal. Selv om hans menn ble kraftig beseiret av det profesjonelle britiske infanteriet, klarte nesten hele Sullivans beseirede hær å unnslippe til Montreal av den overforsiktige Carleton.

Men dette gav bare midlertidig trygghet. Britiske avdelinger hadde operert i utkanten av Montreal hele våren, lyktes i å få okkupantene i kamp og tok nesten 500 fanger ved Les Cèdres og Vaudreuil. Ute av stand til å kontrollere området, forlot general Arnold Montreal den 15. juni etter å ha forsøkt å brenne byen. Hans brev til Sullivan sa at «la oss slutte...og sikre vårt eget land før det er for sent.»