Smalahove
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Smalahove, smalehovud eller sau(d)ehau(d) er hode av lam eller sau som er brukt som mat. Det er en matrett med lange tradisjoner på vestlandet, der man har måttet utnytte all mat på dyrene. Ordet kommer av dialektordet smale, som betyr småfe eller sau.
Retten var tidligere regnet som hverdagskost og ble ofte spist med surmelk eller saft til. Når det ble brukt som festmåltid ble det ofte servert hjemmebrygg til. Sauen ble som regel slaktet hjemme på gården og svidd i eldhuset for å få vekk alle rester av ull. Veden som ble benyttet måtte væræ av løvtrær. Etter at det var svidd ble hodet delt på midten og uønsket innhold ble tatt ut. Hodet skulle så legges i vann til neste dag for så å saltes et par dager. Deretter var det for mange vanlig å røyke smalahovet, men ikke alle vil ha det røkt. Salting (og røyking) var viktig for at smalahove skulle holda seg i noen måneder, siden det ikke var frysemuligheter da. Man måtte likevel passe på å oppbevare kjøttet kjølig.
I nyere tid har smalehovud blitt sett på som festmat og blir servert på restauranter. Det er særlig fettlaget rundt ørene og rundt øynene og tungen som regnes som delikatesser på et smalahove. På Voss blir det arrangert mesterskap i smalahovespising.
I mange sefardiske (iberisk-jødiske) og mizraḥiske (arabisk-jødiske) familier serverer de smalahove som en av hovedrettene på rosj hasjaná. Smalahovet, som helst skal være av vær, symboliserer ønsket om å være initiativrik («å være hode heller enn hale»), og det viser dessuten språklig sett til uttrykket rosj hasjaná, som ordrett oversatt betyr ‘hodet til året’.
