Spyd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et spyd er et avlangt våpen med et skaft og en spiss. Det er et kraftig våpen som kan kastes eller brukes til å stikke på nært hold. En har benyttet det i jakt på større dyr, og som våpen ikrig. Bruken har blitt overført til idretten gjennom friidrettsøvelsen spydkast.
Spydet er et av de eldste våpnene menneskene har laget, og var trolig det mest vanlige fram til en tok i bruk kruttvåpen. Det finnes i mange ulike former verden over, og har gitt opphav til blant annet lanse, bajonett og harpun.
[rediger] Oppbygging
Et spyd kan ha en eller to deler. Den enkleste formen er en stav som er spisset i den i ene enden. Slike spyd er gjerne av tre eller metall. Trespyd av denne typen er enkle å lage av lett tilgjengelig materiale. Rene metallspyd krever mer ressurser, men er også sterkere.
Andre spyd har spiss i et annet materiale enn skaftet, f.eks.bein, flint eller metall som jern, bronse eller stål. Slike spyd har en mer effektiv materialbruk enn f.eks. et sverd. Spyd kan også være utstyrt med håndtak.
[rediger] Spyd i kulturen
Det mektige spydet er blitt brukt som symbol på makt, særlig krigsmakt, og manndom. Det har også blitt i navn, som Geir. Det finnes spyd i mange slekts- og riksvåpen, og pilen i symbolet for guden Mars, som i dag blir brukt til å symbolisere hankjønn, er et stilisert spyd.
Flere guder har spyd som sine våpen. I norrøn mytologi hadde herskerguden Odin et askespyd som het Gungne, mens den greske krigsgudinnen Atene ofte ble fremstilt med et spyd i hånden.
Innen dyrkingen av den sørindiske guden Murugan står spydet sentralt. Utenfor mange murugantempel står ofte et spyd tilhengerne hilser. Under thaiposam, en hinduistisk feiring av at Murugan fikk spydet sitt i gave fra sin mor, er det mange som stikker små spyd gjennom deler av kroppen til ære for guden.
