Stanisław Ostrowski
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stanisław Ostrowski (født 29. oktober 1892 i Lviv (da Lemberg, polsk Lwów), død 22. november 1982 i London) var en polsk lege, offiser og politiker.
I 1914 trådte han inn i de såkalte Piłsudskilegionene, og deltok i forsvaret av hjembyen mot ukrainerne i 1918. Han deltok i den polsk-sovjetiske krig 1919-1921. Deretter studerte han medisin i hjembyen, tok doktorgraden i 1924 og åpnet en legepraksis der. På 1920- og 1930-tallet var han medlem av Sejmen, det polske parlamentet. Han ble borgermester i Lwów i 1936 og ledet forsvaret av byen mot tyskerne. Etter at tyskerne overgav byen til Sovjetunionen i henhold til Molotov-Ribbentrop-pakten ble han arrestert av russerne og dømt til en lang straff i GULag, det sovjetiske konsentrasjonsleirsystemet. Han ble imidlertid løslatt i 1942 og vervet seg til den polske arméen dannet i Sovjetunionen. Slik kom han seg til Midtøsten og senere til Italia, hvor han var militærlege under slaget ved Monte Cassino.
Etter krigen reiste han til Storbritannia, hvor han arbeidet som lege. Etter at eksilpresident August Zaleski døde i 1972, ble han utnevnt til ny president. Han utøvet embedet i syv år, frem til 1979, i henhold til forfatningen av 1935.
[rediger] Litteratur
- Ostrowski, S.: Dnie pohanbienia 1939 -1941, London 1970
