Steinindustri (bearbeiding)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinindustrien bearbeider stein til ulike produkter. I en bearbeidingsbedrift, sages, hugges, slipes eller poleres steinen. Produktene er mange: Gravminner, kantstein, fasadestein, flis, gulv- eller veggplater, benkeplater, trapper, murblokker, og mye annet.
En stein er en løs steinblokk fra fjellet, eller et stykke av en bergart.
Innhold |
[rediger] Produksjonsprosessen
I en bearbeidingsbedrift følger råvaren en produksjonsprosess, en løype gjennom fabrikken, med flere stoppesteder. Noen bedrifter er spesialiserte på en type produksjon, andre kan ta ulike oppdrag.
Her er, noe skjematisk, produksjonsprosessene i en steinindustribedrift som kan produsere både bygningstein og gravminner.
[rediger] Råblokk lager
Råblokklageret består av steinblokker av ulike bergarter, slik de kommer fra steinbruddet. Kantene er ikke alltid like slette, ofte er det spor av kilhull. Blokkene er merket med produsent, vekt og fargeplan der det er av betydning.
 På denne blokken har vært satt av noen utvekster. |
 Blokker merket med viktig informasjon. |
 Blokklager. |
 Blokklager. |
[rediger] Grovdeling av råblokken
Råblokken må deles opp til passe tykke plater. Tidligere brukte de å kile blokkene, men i dag er det vanlig å bruke sag. Kiling brukes dersom en steinblokk er for stor for blokksagen, men det skjer sjeldent.
Bearbeiding og saging med diamantverktøy er vanlig i steinindustrien. Blokksagen er en sirkelsag, og for å få full effekt på sagingen er det viktig å tilpasse sagbladets periferi hastigheten til hardheten på bergarten og hvor mye sagen mater (eter seg inn i steinen). Bergartene har ulik hardhet, men vanligvis eter sagen seg nedover i steinen med omtrent 1 cm for hvert kutt.
Det meste av det som sages er emner til gravminner (12 cm tykke) eller peisplater, benkeplater for kjøkken og bad (3 cm tykke).
[rediger] Saging
- Blokksagen er en stor sag for oppdeling av råblokken. Den sager blokker opptil 1,5 meters høyde. Bladet har en diameter på mellom 2 og 3,5 meter. Langs bladet er det påsveiset segmenter med diamanter. Bladet har vanligvis 250 omdreinger i minuttet. Saging skjer med vann som kjøleveske. Det er to typer av blokksager. Den ene har en bevegelig vogn som råblokken ligger på, den andre har en fast vogn mens det er selve sagen som beveger seg.
- Wiresaging kan også bruker til oppdeling av råblokken. Wiren er satt sammen av lameller av vulkanisert gummi eller plastmateriale, det er også lameller der er det innstøpt diamanter. Wiren må settes på sagen med en vridning (snurr), da roterer den under saging og blir likt slitt på alle sider. Vann er kjøleveske.
- Rammesagen består av lange sagblad med påsveiset lameller med diamanter. Tidligere brukte en ikke diamanter, men kvartssand sammen med vann, som kjøle og skjæremiddel. Sagbladene blir ført fram og tilbake. Det kan være et blad eller flere parallelle blad. Sagen er egnet dersom det skal produseres plater.
[rediger] Finere oppdeling av emnene
De store platene deles, til passe emner for gravminner, bygningstein og annet.
[rediger] Klipping
Gir en rått satt overflate (hugget). Steinen legges inn under en kraftig hydraulisk drevet saks. Med et enormt trykk kliper saksen over steinen, Når trykket er stort nok sprekker (klippes) steinen. Brukes til fasadestein, kantstein.
[rediger] Kantsaging
En kantsag er en sirkelsag med et blad på mellom 25 og 75 cm. Den brukes til å sage av kantene og dimensjonere de store platene fra blokksagen. Sagkuttet blir lineært. Vann er kjøleveske. Det er to typer av kantsager. Den ene har en bevegelig vogn som steinplaten ligger på, den andre har en fast vogn mens det er selve sagen som beveger seg.
[rediger] Fresing
Brukes for å ta ned en overflate, til å runde av en kant eller forme et ikke rektangulært gravminne. Verktøyet kan ha mange utforminger, ulike profiler som, fals, fas, hulkil, rundstaff. Verktøyet er påsveiset segmenter med innstøpte diamanter. Vann er kjøleveske.
[rediger] Wiresag
Wiresaging av gravminner har tatt over mye av fresingen. Wiresaging også av kantene blir mer og mer vanlig særlig for gravminner. Tidligere hadde et gravminne en rektangulær form, i dag kan en wiresag sage ut nesten enhver fasong. Den er CNC-styrt.
Stein eller emnet er festes til en benk. Det er to hovedtyper av wiresager. Den ene har en bevegelig vogn som steinen ligger på, mens selve sagen står stille. Den andre har en fast vogn mens det er selve sagen som beveger seg. Wiren er satt sammen av lameller av vulkanisert gummi eller plastmateriale, det er også lameller av metall med innstøpte diamanter. Wiren må settes på sagen med en vridning (snurr), da roterer den under saging og blir likt slitt på alle sider. Vann er kjøleveske.
 Blokksaging. |
 Blokksag. Ferdig saget. |
 Platelager. |
 Kantsaging av emne til gravminner. |
 Wiresaging av gravminne. |
 Klipping av fasadestein. |
 Fasadestein. |
 En produksjonshall for bearbeiding av stein. |
[rediger] Overfaltebehandling
En saget stein har en glatt, matt overflate som kan ha sagmerker. Denne overflaten bør behandles, da den ikke egner seg særlig som synlig overflate på et ferdig produkt.
[rediger] Sandblåsing
Å sandblåse overfaten lett gjør den matt og litt ru. Dette brukes som overflate på blant annet sokler, og ofte på kanter og baksiden av gravminnene. Sandblåseren blåser luft med sand. Sandkornene treffer steinen med stor fart og noe av steinen ødelegges for hvert treff. Sanden er små harde korn av kvartssand, som gir en effektiv blåsesand.
Sanblåsing brukes ikke minst til navn og ornamentikk på gravminner. Til «skrifthugging», som er et finere arbeid, brukes en middels hard sand. Steinen dekkes av en blåsetape. Inskripsjonen skjæres inn i tapen og partiene som skal sandblåses fjernes. Blåsetapen eller gummifilmen, tåler sandblåsing en stund. Grunnen er at den er laget av elastisk materiale. Det betyr at når sandkornene treffer blir de sendt tilbake slik som en gummiballl vil gjøre når den treffer en hard overflate. Når sandkornene treffer gravminnet får dette derimot en skade, på samme måte som det blir en skade, dersom en kaster en stein mot en annen hard overflate.
[rediger] Sliping
Slping kan utføres med håndholdt verktøy eller i helautomatiske slipeautomater. Først slipes det med grove slipeklosser, deretter byttes det til finere klosser. Vann er kjøleveske, den skyller samtidig bort slipestøvet. Det er flere finhetsgrader. En slipt overflate kalles ofte for mattslipt, som er en halvblank overflate.
[rediger] Polering
Polering gir en blank og glansfull overflate. Til dette brukes det en filt og polerkrem, sammen med vann.
[rediger] Flamming
Til gravminner eller bygningsstein er det noen ganger ønskelig med en naturoverflate. Dette kan gjøres på flere måter. Flamming er vanlig. Overflaten oppvarmes kraftig med en gassbrenner. Bergarten forvitrer og et tynt lag skaller av. Overflaten blir ru og kalles naturoverflate eller flammet.
Ikke alle bergarter egner se til å flammes. Best er det å flamme bergarter med mye kvarts som granitt, mens syenitter ikke egner seg så godt til flamming ettersom de nesten ikke innholder kvarts (mindre enn 5%). Den svarte granitten er også lite egnet til å flammes, den tar for hurtig til seg varmen fra gassbrenneren, og har lett for å sprekke, på grunn av de store termiske spenningene som flamming medfører.
[rediger] Finhugging, Prikking, Prikkhamring
Er hugging med meisel og hammer på overflaten til den har fått et fint jevn mønster. I dag brukes maskiner til å prikke større arealer.
Fin hugging.
- Grad 0B. Høydeavik i overflaten skal maksimalt være 15 mm. Dette skal fordele seg med maksimalt 5 mm. over og 10 mm. under.
Prikking.
- Grad 1. Avstanden mellom toppene (forhøyningene) skal være under 10 mm.
- Grad 2. Avstanden mellom toppene (forhøyningene) skal være under 7 mm.
- Grad 3. Avstanden mellom toppene (forhøyningene) skal være under 4 mm.
- Grad 4. Avstanden mellom toppene (forhøyningene) skal være under 3 mm.
[rediger] Grov hugging, Piking, Råkopp, Råsette
Er setting, hugging av overflaten. Gir en ganske grov og ru overflate. Verktøy som brukes er:
- Hammer eller Slager.
- Settslegge. Til grovt arbeid.
- Steinslegge med penn, til deling av stein.
- Flatmeisel og Breimeisel, for vanlig huggearbeid.
- Kantjern. for å sette kanten, råsatt kant, grovt hugget.
- Pikhammeren brukes til å prikke en overflate.
- Riffelhammer brukes til i finhugge en overflate.
Grov hugging.
- Grad 0A. Høydeavik i overflaten skal maksimalt være 25 mm. Dette skal fordele seg med maksimalt 10 mm. over og 15 mm. under.
 Polering. Automat. |
 Sliping. Håndholdt. |
 Råsatt kant. |
[rediger] Skrifthugging
Skrifthugging er påføring av navn og ornamentikk på gravminner eller firmalogo, tekst på steintavler eller minneplaketter. Det er vanlig å legge farge på inskripsjonen. Det brukes ekte bladgull (22 karat), lakkfarger vanligvis hvit eller svart farge. Inskripsjon uten innlegg (naturlig stein) skal graveres dypere ned i steinen og kalles da for dyptblåst.
[rediger] Hugging av navn og ornament på gravminner
Tidligere ble dette hugget inn med hammer og meisel. En dyktig skrifthugger kunne klare et par gravminner for dag. Først måtte plassen settes av og beregnes. Deretter ble bokstavene tellet, og fordelt med passe avstand mellom bokstavene. Deretter ble bokstaver og tall risset inn (omkretsen) og hugget fra ytterkanten og inn mot midten. Bokstaver og tall skulle hugges med et v-formet snitt, noen millimeter inn i overflaten. Ornamentikken ble ofte bare svakt hugget inn. Skrifthugger håndverket med å hugge skrift på stein blir det færre og færre som behersker. I 1950 - 1960 årene tok sandblåsing over.
[rediger] Sandblåsing
I dag brukes sandblåseren, data og dataskåret tape til dette arbeidet, en dyktig skrifthugger kan klare mellom fem til sju gravminner hver dag. Det som skal hugges inn, skrives inn i et dataprogram, og formateres med skrifttype, linjeavstand, bredde, høyde, til det passer på gravminnet. Dette overføres til en blåsetape i en skjæremaskin. Blåsetapen er en gummitape. Den er vanligvis ca. 1 mm. tykk. Maskinen skjærer ut bokstaver og tall på tapen, som deretter limes på gravminnet, på riktig plass. Bokstaver og tall nappes ut. Resterende partier av gravminnet dekkes med blåsetape, som beskyttelse. Ornament skjæres vanligvis ut på samme måte.
Sandblåseren blåser luft med sand. Dette er små harde korn av (kvartssand), vanligvis brukes en middels hard sand til «skrifthugging», som er et finere arbeid. Det er viktig å ikke blåse for lenge på samme sted, men likt over hele inskripsjonen.
[rediger] Dypblåsing
En dypblåst skrift er sandblåst dypere ned i steinen, så langt at bokstavene spisser i en skarp avslutning. Det blir en rund avslutning, dersom bokstavene blåses for kort tid, blåses de for lenge blir resultatet at avslutningen ikke blir fin.
[rediger] Innlegg
Når blåsingen er ferdig, legges eventuelle farge i inskripsjonen, og blåsetapen rives av. Lakk eller bladgull er vanlig på gravminner. Bladgullet er av 22 karat. Svart, hvit, lysgrå eller sølv (aluminium) er vanlige farge på lakken.
[rediger] Bronse montering
Bronse og stein er naturens egne materialer. Bronse på gravminner har lange tradisjoner. Fastmonterte bronsefugler, lykter og vaser likeså. Navn og ornament festes til gravminnet med epoksylim. Hver bokstav eller tall har noen tapper på baksiden disse må passe inn i små hull som på forhånd er borret inn i gravminnet.
[rediger] Konturblåsing
Er formblåsing, vanligvis av et ornament. Først blåses et omriss, dypt inn i steinen, helst over 5 mm. Med en fin dyse på sandblåseren og en passe kraftig stråle med luft og sand, formes og rundes omrissetes kanter.
 Konturblåst ornament. |
 Skrifthugging. Blåsetape. |
[rediger] Annen bearbeiding
[rediger] Profilarbeid
Kanter på benkeplater, kantlister og mye annet må ofte slipes eller poleres. Hjørner og kanter kan ha ulik profiler som, fals, fas, hulkil, rundstaff.
 Kjerneborring. |
[rediger] Kjerneborring
Kjerneborring er borring av hull med stor diameter. Kjernen, en steinsylinder, står igjen. Borret er en hul sylinder, eller en «sirkel-formet» sag, som sager ut hullet. Kjerneborret (sagbladet) har lameller med innstøpte diamanter. Vann er kjøleveske.
[rediger] Ferdig produkt
- Ferdiglager
- Pakking
- Utsending / utkjøring
