Stoplesteinan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stoplesteinan (også kjent som Stoplesteinane) er en steinsetting i Eigersund kommune, Rogaland. Steinsettingen består av 16 reiste steiner, og diameteren er ca. 21 meter. Noen av steinblokkene er opp til 1,20 meter høye. Navnet kommer trolig fra ordet stopla, som kan bety oppstable eller opplegge. Den gamle ferdselsveien "St. Olafs vei" mellom Egersund og Sokndal går forbi Stoplesteinan. Den avtegner seg som ei grønn stripe i vegetasjonen like ved monumentet. Nylig er det også satt opp et informasjonsskilt 10-20 meter sydøst nedenfor steinsirkelen med støtte fra EUs regionale utviklingsfond, INTERREG IIC-programmet for Nordsjøen.
[rediger] Opphav og teorier
Det er ukjent hvordan og hvorfor steinsirkelen har blitt satt opp. I følge muntlig tradisjon er steinsirkelen et gammelt tingsted fra vikingtiden og skulle da skrive seg fra perioden 800 – 1000 e.Kr. En annen teori, som arkeologer går ut fra, er at det dreier seg om et gravminne. Tilsvarende steinsettinger finnes flere andre steder i Norge og Nord-Europa. Noen av dem er utgravd, og man har funnet at de er graver fra slutten av bronsealderen og fram til slutten av eldre jernalder, altså mellom 500 f.Kr. – 600 e.Kr. Om dette også er tilfelle for Stoplesteinan vet man ikke sikkert, men det er heller ikke utenkelig at et gravminne fra eldre del av jernalder også kan ha blitt brukt som tingsted i vikingtiden. En utgraving på 1930-tallet fant at bakken i sirkelens midtdel er steinlagt. Spor av forbrent materiale ble også funnet, noe som forsterker den siste teorien om gravsted, men noen flere spor som peker i den retningen har hittil ikke blitt funnet. Snorre sier dog i sin «Heimskringla» at «Hin fyrsta öld er kölluð brunaöld; þá skyldi brenna alla dauða menn ok reisa eptir bautasteina.» (Den første tiden kaller de brenn-alderen; da skulle en brenne alle døde menn og reise bautasteiner etter dem). Dette tyder igjen på sistnevnte teori.
[rediger] Andre forekomster
I Sverige finnes en del lignende sirkler som der kalles «domarringar». De har ofte et odde antall steiner, vanlig er 7, 9 og 11. Ofte har de også en større stein som står i øst, og de fleste er gravsteder fra yngre jernalder. I Sverige finnes også steinringer som har form som skip, f.eks. «Ales stenar». De skipformede steinringene har man teorier om at skal være brukt som en slags kalender basert på solens posisjon på himmelen.