Supercelle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En supercelle er et kraftig tordenvær med kraftig roterende og stigende luftbevegelser (en mesosyklon). Superceller er det største og kraftigste av forskjellige typer tordenvær som kan oppstå. I tillegg til superceller finnes det enkeltceller (en enkel tordensky), multiceller og bygelinjer.
Superceller finnes vanligvis isolert fra andre tordenvær, men av og til kan de oppstå i bygelinjer. De kan vare mange timer og er store nok til å ikke følge hovedvindfeltet i området der de oppstår. Superceller produserer vanligvis store mengder hagl, regn og kraftig vind. Omtrent 30 % av alle superceller kan danne tornadoer.
Superceller kan oppstå overalt i verden hvis forholdene ligger til rette for det.
Innhold |
[rediger] Oppbygging
Rotasjonen i superceller oppstår ved at vindskjær i cellen skaper en rotasjon i den horisontale vinden, som så blir vippet opp horisontalt av de stigende luftbevegelsene i cellen. Dette får så den stigende luften til å rotere, og det har oppstått en mesosyklon.
For å få kraftig synkende luftbevegelser må en som regel ha en inversjon (temperaturen stiger med høyden, noe som gjør atmosfæren stabil) som virkar som et lokk på den stigende luften. Dette fører til at luften under «lokket» blir varmet opp og/eller blir fuktigere, mens luften over lokket blir avkjølt. Dette skaper et varmere og fuktigere luftlag under et kjøligere lag. Fordi varm luft er lettere enn kald luft fører dette til en instabilitet. Når dette lokket blir svekket eller flytter seg kan det skje en eksplosiv utvikling av cellen.
[rediger] Forskjellige trekk ved superceller
- Overskytende topp
Denne delen av cellen kommer av den kraftige oppoverrettede luftbevegelsen, som er så kraftig at den trenger igjennom tropopausen og inn i de lavere områdene av stratosfæren.
- Nedbørfri sone
Dette området finner en under området med den kraftigste oppoverettede luftbevegelsen, og ved det området ved bakken der luften strømmer inn i cellen. Regn og store hagl kan riktignok bli dannet i denne luftbevegelsen og ført andre steder i skyen.
- Traktformet nedheng
Det traktformede nedhenget blir dannet i grensen mellom den oppoverrettede og den nedoverrettede luftbevegelsen. Denne grenseflaten er også området mellom nedbørområdet og det nedbørfrie området. Denne skyformasjonen blir dannet ved at luften som er avkjølt av regnet blir dratt inn i den stigende luftstrømmen. Denne våte og kalde luften blir raskt mettet når den blir løftet opp av den stigende luften, og kondenserer til en sky som ser ut til å synke ned fra det nedbørfrie området. Slike nedheng er ganske vanlig og oppstår ikke bare i forbindelse med superceller. Bare et par av dem vil utvikle seg videre til en tornado. Traktformet nedheng som varer mer enn ti minutter, nedheng som ser ut til å svinge raskt opp og ned og skyfragment i kraftig bevegelse nær nedhenget er indikasjoner på at en tornado kan oppstå.
- Mammatusskyer
Mammatus er kuleformede skyformasjoner som henger ned fra undersiden av ambolten til tordenskyen. Disse blir dannet når kald luft i skyen synker ned i varmere luft under. Mammatus er mest synlig hvis de blir belyst fra siden eller nedenfra, og er derfor mest imponerende når solen står lavt på himmelen. Mammatus blir ikke bare dannet i superceller, men også vanlige tordenskyer og cumulonimbusskyer.
- Nedbørsområde
Dette er området med kraftigst nedbør. I superceller med kraftig nedbør kan det også oppstå nedbør under den stigende luften.
- Sidelinjen
En linje med mindre cumulonimbusskyer eller cumulus som oppstår i den varme luften som blir dratt inn mot den kraftige oppdriftssonen.
[rediger] Forskjellige superceller
Meteorologer deler supercellene inn i tre kategorier. Det kan derimot være vanskelig å plassere en supercelle inn i en spesifikk kategori, og av og til kan en supercelle være innom alle de tre kategoriene i løpet av tiden den varer. Definisjonen som er gitt over refererer til en Klassisk supercelle. Alle typer superceller kan medføre skikkeleg uvær.
- LP
Lite nedbør (Low Preciptation)
LP superceller har et lite område med nedbør (regn og hagl) som ligger separert fra den stigende luftstrømmen. Disse supercellene kan ha et oppdriftsområde som ser ut som en vinopptrekker og cellene er ofte mye tynnere enn klassiske superceller. Dette kommer av at de ofte oppstår i grenseområdet mellom fuktig og tørr luft (såkalt «dry line»), og de har dermed mindre tilgjengelig fukt de kan ta til seg. De løser seg som regel opp ganske raskt i stedet for å utvikle seg til klassiske eller HP superceller. Hvis de likevel flytter seg inn i områder med mer fukt kan de utvikle seg og bli kraftigere. Tornadoer som oppstår fra denne type superceller er som regel av den svake typen, men det har vært tilfeller med kraftigere tornadoer. Cellene kan produsere store hagl, selv om nedbørsområdet er lite og nesten usynlig. På grunn av lite nedbør er det vanskelig å få klare radarsignaler fra dem, og dermed kan utviklingen av tornadoer være vanskelig å oppdage.
- HP
Mye nedbør (High Precipitation)
HP supercellene har en mye kraftigere nedbørskjerne, som av og til kan omringe hele mesosyklonen. Disse kan være spesielt farlige siden en mesosyklon omringet av regn kan skjule eventuelle tornadoer. Ofte kan det kraftige regnet føre til flom på bakken, men de produserer ikke like ofte skadelig hagl som klassiske og LP superceller. Lynaktiviteten i disse cellene er også ofte større enn i andre superceller.
[rediger] Signifikant vær
Superceller kan produsere:
- Store hagl
- Kraftig vind
- Dødelige tornadoer
- Flom
- Kraftige lyn
De mer alvorlige værfenomenene supercellene danner oppstår ofte i grenseflaten mellom den synkende og den stigende luften.
Tornadoer er nok den mest dramatiske og farlige av disse fenomenene, men alle kan vere farlige. Den synkende luften skaper kraftig vind langs bakken som kan komme opp i hastigheter opp mot 150 km/t (42 m/s). Flom i forbindelse med superceller har også tatt livet av flere mennesker.
Ingen av disse værfenomenene oppstår bare i superceller, men når en supercelle har oppstått vet man at man kan vente seg alle disse fenomenene.
Bombay i India ble 26. juli 2005 rammet av en ekstremt våt supercelle som strakk seg hele 15 km over byen. Denne dagen ble det registrert 944 mm nedbør, der 700 mm kom på bare 4 timer. Til sammenligning regner det i snitt 736 mm nedbør i Oslo på et helt år!
[rediger] Referanser
- Structure and Dynamics of Supercell Thunderstorms - NWS
- University of Illinois World Weather Project
- Weather Glossary for Storm Spotters - NWS
- Lemon, Leslie R. (1998): On the Mesocyclone "Dry Intrusion" and Tornadogenesis[1]
- Lemon, Leslie R., Charles A. Doswell III (1979): "Severe Thunderstorm Evolution and Mesocyclone Structure as Related to Tornadogenesis". Monthly Weather Review Vol. 107, No. 9, pp. 1184-1197.[2]
- Browning, K.A. and Ludlam, F.H. (1962): "Airflow In Convective Storms", Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society 88, 117-135.[3] (PDF)
