Ulrik Fredrik Rosing
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulrik Fredrik Rosing(født 1776 i Fredrikstad, død 1841 i Horsens) var en dansk-norsk prest. Han ble kjent for sin innsats for de norske og danske fangene som satt i engelsk fangenskap (prisonen) under Napoleonskrigene.
[rediger] Prest i prisonen
Han ble ansatt som prest i den dansk-norske lutherske kirken i London i 1801 og virket der til han fikk innvilget avskjed i 1811.
Etter at Norge-Danmark i 1807 kom med i Napoleonskrigen på fransk side, kom etterhvert mange danske og norske krigsfanger til å oppholde seg i England. Krigsfangene satt enten ombord i fangeskip, i lukkede fangeanstalter på land eller i åpne fangeansalter («på parol»), i fangeskipene og lukkede landfengslene under til dels meget vanskelige forhold.
Rosing holdt gudstjenester ombord, skrev og formidlet brev fra fangene til Danmark og Norge, ved hjelp av egne og innsamlede midler delte han ut penger, såpe, tobakk, klær, bøker mm. Han sto bak opprettelsen av en konfirmasjonsskole for de yngste fangene ombord på fangeskipene.
I tillegg til den praktiske hjelpen Rosing ytte, ble han berømmet for den varme og oppmuntrende holdning han møtte fangene med.
Han var aktivt medlem i The British and Foreign Bible Society og fikk under Napoleonstiden Bibelselskapet til å trykke 5000 danske Nytestamenter til fangene og et mindre opplag av Evangelisk-kristelig salmebog
28. januar 1811 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.
Etter utløpet av embetsperioden i London i 1811 reiste Rosing til Danmark og virket som prest der til han døde i Horsens i 1841.
[rediger] Familiebakgrunn
Rosing var tippoldebarn av Hans Rosing. Ulrik Frederik Rosing var oppkalt etter sin bestefar som igjen var oppkalt etter Hans Rosings nære venn, stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Rosings datter Hedevig Rosing trykket en beretning om ham i Folkevennen i 1875 (Prisonlivet 1807-14).
[rediger] Litteratur
Roos, Carl: Prisonen. Danske og norske krigsfanger i England 1807-14
