Wade-Giles
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wade-Giles, noen ganger forkortet Wade, er et translitterasjons / latiniseringssystem for kinesisk slik det tales i Beijing. Det ble utviklet av et system satt opp av Thomas Wade på midten av 1800-tallet, og fant sin endelige form i og med Herbert Giles' kinesisk-engelske ordbok fra 1912. Dette var det dominerende system for translitterasjon av kinesisk i den engelsktalende verden det meste av 1900-tallet, og fortrengte de systemene som baserte seg på Nanjing-uttalen som hadde dominert frem til sent 1800-tall.
Wade-Giles ble til for å imøtekomme spesialisters behov. Dette utgangspunktet er grunnen til at systemeet er ikke-intuitivt for ikke-spesialister, og ikke særlig nyttig for den som prøver å tilegne seg kinesisk uttale.
Republikken Kina har benyttet Wade-Giles i mange tiår som sin de facto-standard for translitterasjon, men det sameksisterer med en rekke offisielle men mer obskure systemer, nemlig Gwoyeu Romatzyh (fra 1928), MPS II (1986) og Tongyong Pinyin (2000). Taiwanesiske stedsnavn i internasjonal bruk er så og si alle Wade-Giles. Mange kinesere i Vesten som har bakgrunn fra Taiwan benytter Wade-Giles når de gjengir sine navn i det latinske alfabet.
I Folkerepublikken Kina er det derimot Hanyu Pinyin-systemet som råder. I Singapore benyttes pinyin på statlige skoler og i offisielle dokumenter, men regjeringen reverserte sitt krav til den kinesiske befolkning om å gå over til å skrive sine navn etter pinjin. Dermed er det vanlig i Singapore å se Wade-Giles brukt til personnavn.
I Norge er fremdeles Wade-Giles-stavemåten for Kinas største kommunistleder vel så kjent som pinjin-versjonen.
- Wade-Giles: Mao Tse-tung
- Hanyu Pinjin: Mao Zedong.
Hans hovedmotstander under borgerkrigen kjenner nordmenn bare ved versjonen Chiang Kai-shek, som verken er Wade-Giles (Chiang Chieh-shih) eller pinyin (Jiǎng Jièshí).
I noen tilfeller har verken Wade-Giles eller pinyin gått av med seieren i drakampen om gjengjennelsesverdien i den vestlige verden. Konfucius og Mencius er latiniserte former av de to kjente filosofenes navn, og navneformene ble kjent i omverdenen på grunn av de katolske jesuittmisjonærenes bruk av ordene. På Wade-Giles og Hanyu Pinyin måtte man skrive hhv. K'ung Fu-tzu / Meng-tzu og Kǒngfūzǐ /Mèngzǐ.
