Øverste leder i Iran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Posten som øverste leder i Iran (ولی فقیه eller رهبر, rahbar, på persisk) ble etablert i grunnloven til den islamske republikken Iran som den sentrale politiske og religiøse autoriteten i nasjonen. Mens den øverste lederen er statsoverhode, utfører presidenten i Iran mange av de klassiske rollene for et statsoverhode, som å utrope ambassadører. Spørsmålet om hvordan den øverste leder og presidenten passer med de teoretiske definisjonene som statsoverhodet er vanskelig, men den øverste lederens autoritet er, som tittelen antyder, suveren.

Siden etableringen av den islamske republikken Iran, har landet hatt to øverste ledere:

• ayatollah Ruhollah Khomeini, 1979–1989.
• ayatollah Ali Khamenei, 1989–

Den øverste lederen blir valgt av ekspertrådet og tjener for resten av livet, selv om han teoretisk kan bli avsatt av det samme rådet. Selv om medlemmene av ekspertrådet blir valgt i offentlige valg, må vokterrådet (som er oppnevnt av den øverste lederen) godkjenne kandidatene før valget, derfor er ikke prosessen helt demokratisk. Kandidatene må være medlemmer av det shiamuslimske presteskapet. Ayatollah Khomeini er spesifikt nevnt i grunnloven som den første øverste leder godkjent av iranerne, men han ble ikke valgt til posten av folket.