Aelle av Sussex
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aelle (antagelig død omkring 514) var konge av Sussex i dagens England fra 477 til omkring 514. Beda den ærverdige nevner han som den første bretwalda, angelsaksisk overherre.
Den fremste kilden, ved siden av den korte biografien i Bedas kirkehistorie, er Den angelsaksiske krønike. Den forteller at Aella steg i land på de britiske øyer i 477. Han kom med tre skip, og hadde med seg sine tre sønner Cymen, Wlencing og Cissa. Etter landstigningen kjempet han mot walisere, og skal hs drept mange og drevet resten av de som var i området inn i en skog. I 485 skal han ha kjempet mot waliserne i slaget ved Mearcread. I 491 beleiret han sammen med Cissa den romerske byen Anderida, og drepte alle innbyggerne. Dette er det eneste tilfellet man kjenner til hvor saksere lyktes med å ta en romersk by etter en beleiring. Etter dette finnes det ikke flere opplysninger om Aella, men man regner med at han levde til omkring 514.
Det er mulig at Aelle ledet den angelsaksiske hæren i slaget ved Mons Badonicus, som sto mellom 496 og 516. Noen historikere mener at han kan ha falt i dette slaget. Denne teorien passer med hans status som bretwalda; han ville vært en naturlig ledere for en angelsaksisk allianse.
| Forgjenger: Første konge |
Konge av Sussex |
Etterfølger: Cissa |
| Forgjenger: Første bretwalda |
Bretwalda (?–ca. 514)
|
Etterfølger: Ceawlin av Wessex |
