Al Capone
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alphonse Gabriel Capone (født 17. januar 1899, død 25. januar 1947), mest kjent som Al «Scarface» Capone, var en kjent amerikansk gangster i 1920- og 30-årene.
[rediger] «Scarface» blir født
Al Capone ble født 17. januar 1899 i Brooklyn, New York, USA. Foreldrene hans het Gabriel og Teresa Caponi, som hadde innvandret fra Italia til USA i 1893. Al hadde seks andre søsken. Gabriel, faren til Al, holdt på i salongen sin hvor han jobbet som frisør. Al ble utvist fra skolen i sjette klasse, etter at han hadde banket opp læreren sin og senere også blitt banket selv av rektoren.
Alphonse mente, som mange andre amerikanske barn, at USA var mulighetenes land, og også at det viktigste var å få makt. Men dette viste seg å være vanskelig da folk begynte å diskriminere ham pga. hans etniske bakgrunn. De «helamerikanske» elevene så ned på de utenlandske og arbeiderklassebarna. Capone konkluderte derfor at den eneste måten han kunne få det han ville, var å kreve det gjennom kriminalitet.
Capone tok mange forskjellige jobber, men hans virkelige kall var da han ble ansatt av Johnny Torrio (1882–1957) i en bar som vennen hans eide. Capone hjalp Torrio som «tok seg av» folk som ikke kunne eller ville gjenbetale sine lån, og det var i denne perioden at Al ble medlem i «James Street gjengen». Opprinnelsen til kallenavnet «Scarface» var kuttet på kinnet som Capone fikk etter et fysisk oppgjør i en bar. Ikke lenge etter møtte han Mae Coughlin (1897–1986), som han fikk sønnen Albert Francis «Sonny» Capone med. Paret giftet seg 18. desember 1918.
[rediger] Suksess i Chicago
I 1919 tok livet hans en ny vending. USA hadde på dette tidspunktet forbudt produksjon og salg av sprit. Samme år dro Capone fra Brooklyn til Chicago for å unngå tiltale for mord, gambling, prostitusjon og spritsalg. Han forlot James Street-gjengen, og ble i stedet medlem i Five Points Gang, der han ble hovedassistenten til sin gamle venn Johnny Torrio. Al ble arrestert gjentatte ganger, men slapp fengsel da Torrio alltid fikk ham ut etter kort tid.
Da Torrio rømte fra USA, ble Capone sjef for den ulovlige sprithandelen i gjengen. Motstanden mot spritforbudet var økende i samfunnet, noe Capone tjente gode penger på, og han fortalte selv en reporter at «Jeg tjener penger ved å tilfredstille folk. Hvis jeg bryter loven, blir mine kunder … noen av de beste menneskene i Chicago, like skyldige som meg.» («I make money by supplying a public demand. If I break the law, my customers … some of the best people in Chicago, are as guilty as me.»)
Al beskyttet alt han eide og som han interesserte seg for. Han hadde mange voldelige oppgjør med andre rivaliserende familier/gjenger. For eksempel drepte han på St. Valentines dag i 1929 syv medlemmer av George Bugsy Morans' gjeng i en garasje i Chicago. Han tydde også til vold og trusler når han skulle ta over småbutikker så vel som store firmaer. Etter hvert som Capones profitter økte, ble han gradvis en bedre forretningsmann enn en slem kriminell, og mange, til og med politimedlemmer, begynte å beundre ham. Mellom 1927 og 1931, ble han ansett som en av de mektigste og mest innflytelsesrike menn i Chicago.
Sannheten var at Scarface ikke var verdig til å bli beundret. Han var en kaldblodig kriminell, og var ansvarlig for drapet på hundrevis av mennesker. Videre bestakk han guvernører, borgermestere og andre mektige mennesker for å slippe innblanding i arbeidet sitt. I tillegg til bestikkelsene, sendte han også ut gjengmedlemmer for å true folk til å stemme på personene han hadde «kjøpt».
[rediger] En samfunnstrussel
Store deler av USA begynte å se på Capone som en trussel, inkludert befolkningen i Chicago, og i 1920-årene ga president Herbert Hoover sin sekretær i oppdrag å finne en måte for å få fengslet Capone. Som så mange ganger tidligere i karrieren, kom Capone seg ut av fengsel, men like fullt var karrieren hans nå på hell. Grunnen var folket som mislikte han og fordi USA nå hadde gått inn i en ny periode kalt The Great Depression eller «Den store depresjonen», som var preget av stor arbeidsløshet og dårlige økonomiske tider.
Da U.S. Treasury gravde dypere inn i Capones kriminelle historie, fant nok beviser til å sende ham i fengsel for skattebedrageri. I oktober 1931, ble Capone dømt til ti års straffarbeid. Først tilbrakte han to år i Atlanta, Georgia, senere ble han sendt til Alcatraz Island i San Francisco, California.
Capone ble senere rammet av syfilis. Sykdommen svekket ham både fysisk og psykisk, noe som førte til at han måtte avslutte den organiserte kriminaliteten. Etter å ha blitt løslatt på prøve i 1939 tilbrakte han resten av livet sitt i leiligheten i Palm Island, Florida, der han døde 25. januar 1947.
