Aleksandra Sokolovskaya
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aleksandra L'vovna Sokolovskaya (russisk: Александра Львовна Соколовская) (1872 - 1938?) var en russisk revolusjonær marxist, og var Lev Trotskijs første kone. Hun døde under de store utrenskingene Stalin gjennomførte på 1930-tallet, dog tidligst 1938.
Hun var revolusjonær marxist i den ukrainske byen Mykolaiv på 1890-tallet. Hun ble gift med Trotskij i 1899, da de begge satt i fengsel i Sibir. De fikk to døtre sammen, Nina Nevelson (1901) and Zinaida Volkova (1902). Sommeren 2002 rømte Trotskij fra Sibir, og senere samme år møtte han Natalia Sedova som senere skulle bli hans andre kone. Da ble Aleksandra og Leo skilt. De beholdt imidlertid et vennskapsforhold til hans død.
Man vet lite om Sokolovskayas liv etter 1902. Hennes døtre ble stort sett oppdradd av David og Anna Bronstein, Trotskijs velstående foreldre, i Yanovka, en liten by i Ukraina. Sokolovskaya oppdro sitt barnebarn Aleksandra i 1932-35, etter at Aleksandras mor fikk lov til å forlate landet, samtidig som Aleksandras far, Sakhar Moglin, ble arrestert i 1932. Ifølge familien var hun en god pedagog og oppdrager, og stod Lenins enke, Nadezhda Krupskaya, nær på 1930-tallet.
Sokolovskaya ble arrestert og sendt i eksil i 1935. Hun ble sist sett i Kolyma arbeidsleir, av Nadezhda Joffe, Adolph Joffes datter.
