Alm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alm | |
---|---|
Vitenskapelig(e) navn: |
Ulmus glabra |
Norsk(e) navn: | alm |
Hører til: | almer, almefamilien, Rosales |
Habitat: | lavland, lauvskog, parktre |
Utbredelse: | Europa |
Alm (Ulmus glabra) er et tre i slekten almer. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre tre gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». Denne sykdommen, som skyldes en soppart, har nærmest utradert almen fra store deler av kontinentet. I Norge, hvor almebestandene ligger spredt, har ikke sykdommen fått feste. Alm vokser i Norge først og fremst i varme, sørvendte lier nord til Nordland. (Nordligste forekomst i Arstadlia–Tverviknakkan naturreservat i Beiarn.) Veden er hard og har stor brennverdi. Tidligere ble bladverket mye benyttet som dyrefor, og styvede, gamle almetrær er et vanlig syn spesielt på Vestlandet.
[rediger] Tradisjon
I tidligere tider ble den indre delen av almebarken malt opp og brukt som tilsetning i «barkebrød». Levested og utbredelse i Norge
Alm har ingen egen skogbestand her i Norge, men den kan forekomme i dominerende enkeltflekker og i lier. I Norge er Almen vanligst i innlandet. De mest kjente stedene man finner alm er Alvdal, Gol, Nore og Uvdal. Almen har lett for å få en almesjukesopp, den sprer seg fort og dreper trærne. Almen er blitt utryddet i flere land i Europa og i Nord-Amerika. Her i Norge har vi satt opp en ”branngate”. I denne ”gata”, mellom Vestfold og Telemark, blir almen overvåket nøye. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes.
[rediger] Litteratur
Nedkvitne, Knut og J. Gjerdåker Alm i norsk natur og tradisjon