Anders Giske
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Giske (født 22. november 1959 i Kristiansund) er en tidligere fotballspiller. Han spilte for Norges A-landslag ved 38 anledninger.
Innhold |
[rediger] Ungdomsår med allsidig trening
Som tenåring var han et multitalent; på topp i terrengløp, langrenn, bordtennis og fotball, han deltok i hopp og drev med bryting. Han hadde naturlig hurtighet, sterk fysikk og en sjelden treningsiver. Da han som ganske ung bestemte seg for å satse på fotball gikk han systematisk til verks, og lagde treningsprogram som han ifølge seg selv fulgte punkt og prikke. I opplegget inngikk også mye egentrening utenom selve sesongen.
[rediger] Via Brann til Bundesliga
Via triumfer med gutte- og juniorlandslaget gikk turen fra moderklubben Goma til Kristiansund FK, og derfra til SK Brann, landslaget og Bundesliga. Underveis forvandlet han seg fra en kreativ midtbanespiller til en fryktet markeringsstopper. Han var veldig ballsikker og spilte knallhardt i duellene, samtidig som han var kondisjonssterk og hurtig. Han var både en ballvinner og en playmaker. Han fortsatte å bidra offensivt selv om hans jobb var å tette igjen bak. Han sier selv at «lenge løp jeg til krampen tok meg. Det var først i 1983 jeg begynte å bli smartere og rasjonere med kreftene. Da var jeg i ferd med å bli offensiv midtbanespiller, og scoret elleve seriemål for Brann det året».
I FC Nürnberg var den nå velkjente fotballagenten Rune Hauge co-manager, og han holdt kontakten med Giske. På den tiden hadde klubblag bare lov å benytte to utlendinger, noe som gjorde det mye vanskeligere å bli proff enn hva tilfellet er i dag. Men den tyske klubben trengte en venstreback, en posisjon Giske hadde mestret blant annet på aldersbestemte landslag.
[rediger] På årets lag i Tyskland
Han markerte seg straks i Bundesliga, men likevel rykket FC Nürnberg ned allerede i hans første sesong der. Men Giske ønsket ikke å spille i 2. Bundesliga, iallefall ikke siden han fikk kontraktstilbud fra Schalke 04 og Bayer Leverkusen. Han valgte sistnevnte klubb, men i løpet av det drøye året han spilte for klubben, slet han med skader og manglende tillit fra treneren. Høsten 1985 returnerte han til FC Nürnberg, og dette ble innledningen på hans velmaktsdager i tysk fotball. Sesongen 1985/86 berget klubben såvidt plassen, men personlig spilte Giske så bra at han var på «rundens lag» 5 ganger i fotballmagasinet Kicker. De tre neste sesongene var han kaptein og klubbens best betalte spiller.
I 1986, etter en kamp mot Bayern München, skrev Kicker «om den sympatiske nordmannen er det bare å fastslå: Han er den suverene Nürnberg-spilleren». Samme året ble han valgt til «årets spiller» av norske sportsjournalister. Kicker valgte ham også på «årets lag» i 1986/87, etter at han ble banens beste i 8 kamper, nest mest i Bundesliga den sesongen. I 1987 ble Giske utnevnt til landslagskaptein av Tord Grip, og fikk beholde rollen da Ingvar Stadheim overtok landslaget.
[rediger] Bare nesten med FC Köln
Våren 1989 valgte Giske å forlate Nürnberg til fordel for FC Köln, da han skulle overta etter Jürgen Kohler som var solgt til Bayern München. Da giske i et intervju ble spurt om han var skremt for å overta etter en så markant spiller, svarte han «Hvorfor skulle jeg være redd for det? Jeg var minst like god som ham teknisk, jeg var raskere og bedre på hodet». FC Köln hadde stjernespillere som Pierre Littbarski, Bodo Illgner og Thomas Hässler, som alle sammen skulle bli verdensmester med Tyskland i 1990. Laget var sterkt men klarte bare 2. plass i ligaen, men kom helt til semifinalen i UEFA-cupen og finale i den tyske cupen (Giske var skadet under denne kampen). Kontrakten med Köln løp ut våren 1992, etter en glimrende sesong av Giske. Klubben kom med et meget bra økonomisk tilbud, men Giske hadde allerede bestemt seg for å reise hjem til Norge og Brann.
[rediger] Livet etter spillerkarrieren
En ryggskade var en del av bakgrunnen for returen til Norge, og Brann fikk liten nytte av fotballspilleren Giske. Han overtok et lederverv i Brann, men ble fratatt ansvaret for A-laget i 1995 da Hallvar Thoresen fikk sparken som trener p.g.a. et spilleropprør. Han fortsatte likevel å arbeide med spillerutvikling frem til 1998, og som assistenttrener for A-laget i 1999. Anders Giske har også vert med som trener ved Bergen Fotball Akademi. Der trente han gutter og jenter sammen med Espen Steffensen (ass. trener i SK Brann) og Stein Arve Lone (trener Sandviken damelag). Etter noen år sluttet han da han fikk tilbud angående spillerutvikling i Sogndal.
Han har to barn, Madeleine og Marius, der hun har spilt kamper for juniorlandslaget (U-19) og han har spilt i ungdomsavdelingen hos Brann. Selv er Anders Giske i dag ansatt som sportslig leder for Sogndal IL, en jobb han har hatt siden høsten 2005. Han har tatt fotballforbundets Trener III og Leder III-utdannelse, men praktiserer ikke som klubbtrener. Han er også medeier og gründer i firmaet 2feet, som oppfant den nye ballgolfsporten og ferdighetsspillet Putball.
På landslaget bidro han sterkt til den berømte 2-1 seieren over England i 1981, men fik aldri en stor karriere med flagget på brystet. Norge vant sjelden fotballkamper på den tiden, og han måtte stort sett spille midtstopper eller venstreback. Dermed fikk han ikke vist sine offensive kvaliteter. Giske la opp etter 1-2 mot Jugoslavia på Ullevaal Stadion 14. juni 1989.
[rediger] Landskamper
- 3 kamper for U-16 (0 mål)
- 15 kamper for U-19 (2 mål)
- 12 kamper for U-21 (3 mål)
- 38 A-landskamper (0 mål): 1979-89 (kaptein i 11 kamper)
[rediger] Karriere
| Klubb | Ses | Kamper | Mål | Div | Plass | FA-cup | Liga-cup | E-cup | Manager |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| SK Brann | 1979 | 16 | 0 | 1 | 12 | - | - | Egil Austbø | |
| SK Brann | 1980 | 0 | 0 | 2 | 1 | - | - | Les Shannon | |
| SK Brann | 1981 | 20 | 2 | 1 | 10 | - | - | Les Shannon | |
| Lillestrøm SK | 1982 | 14 | 1 | 1 | 3 | 4. runde | - | - | |
| SK Brann | 1983 | 21 | 11 | 1 | 10 | - | 1. runde | Arve Mokkelbost | |
| FC Nürnberg | 1983-84 | 20 | 1 | BL | 18 | 1. runde | - | - | |
| Bayer Leverkusen | 1984-85 | 24 | 1 | BL | 13 | Kvart-fin | - | - | |
| Bayer Leverkusen | 1985-86 | 5 | 0 | BL | 6 | Kvart-fin | - | - | |
| FC Nürnberg | 1985-86 | 19 | 1 | BL | 12 | 2. runde | - | - | |
| FC Nürnberg | 1986-87 | 31 | 1 | BL | 9 | 2. runde | - | - | |
| FC Nürnberg | 1987-88 | 24 | 1 | BL | 5 | 3. runde | - | - | |
| FC Köln | 1989-90 | 29 | 1 | BL | 2 | 3. runde | - | Semi-fin | |
| FC Köln | 1990-91 | 16 | 1 | BL | 7 | Finale | - | 3. runde | |
| FC Köln | 1991-92 | 25 | 6 | BL | 4 | 3. runde | - | - | |
| SK Brann | 1992 | 3 | 0 | TL | 7 | - | Karl Gunnar Björklund |
