Anders Hovden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Karlson Hovden (født 6. april 1860 i Ørsta, død 1943) var en norsk forfatter og prest. Han skrev på nynorsk.
Hovden ble cand. theol. 1886, virket en tid som lærer, og var fra 1891 prest, i Vanse, Krødsherad, Melhus og Østre Toten. Han debuterte ved midten av 1890-årene med et par diktsamlinger. Med den tredje samlingen, Tungalda (1897), vakte han oppmerksomhet i vide kretser, og med diktsyklusen Bonden (1901) slo han helt igjennom. Han var en av bidragsyterne til Nynorsk salmebok (1928), som inneholdt 128 av hans salmer. En av de mest kjente er «Fagert er landet».
[rediger] Verker
- Sunnmøringen (1894)
- Sviv (1895)
- Heimhug (1896)
- Tungalda (1897)
- Bonden (1901)
- Gate og grend (1905)
- Stormfugl (1906)
- Solhov (1907)
- Liv og lagmand (1908)
[rediger] Litteratur
- Jens Kåre Engeset: Anders Hovden. Diktarprest og folketalar
]]
