Apella
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apella var den offisielle tittelen på folkeforsamlingen i den antikke greske bystaten Sparta som korresponderte til ekklesia i de fleste andre greske stater. Alle spartanske mannlige borgere som hadde fullført sitt trettiende år kunne delta på møtene som ifølge Lykurgs forordning måtte holdes ved hver fullmåne innenfor Spartas grenser.
De fant sannsynligvis opprinnelig sted på agoraen, men ble senere forflyttet til nabobygningen kjent som Skias (Pausanias iii.12.10). De ledende embetsmennene var til å begynne med kongene, men i historisk tid var det eforene som ledet møtene og stemmegivningen foregikk ved roping. Dersom lederen var i tvil om majoriteten i stemmene, ble forsamlingen delt og stemmene talt. Lykurg innsatte at apellaen måtte bare akseptere eller forkaste forslagene som ble lagt frem for den, og selv om denne ordningen ble oversett, ble den praktisk talt innført igjen gjennom lovene til Theopompos og Polydoros som gav kongene og de eldste (Gerousia) makt til å sette «gale» avgjørelser fra folket til side (Plutark Lykurg 6). Også i senere tider var den faktiske debatten nesten , om ikke helt, begrenset til kongene, eforene og kanskje de andre magistratene.
Apellaen stemte på krig og fred, avtaler og generell utenrikspolitikk. Den bestemte hvilken av kongene som skulle utføre et felttog og fastsatte bestridte tronsfølgere. Den valgte eldste, eforer og andre magistrater, frisatte heloter og stemte muligens på lovforslag. Der er en referanse (Xenofon Hell. iii.3.8) til en «liten forsamling» (ἡ μικρα καλουμενη εκκλησια) i Sparta, men ingenting vites om dens sammensetning eller kompetanse.
Apellaen hadde ansvaret for å velge menn til gerousiaen på livstid. Kandidater ble utvalgt fra aristokratiet og presentert for apellaen. Kandidatene som fikk den høyeste applausen ble medlemmer av gerousiaen.
Apellaen valgte også fem eforer årlig. Eforene ledet møtene i gerousiaen og apellaen. De kunne ikke stille til gjenvalg.
[rediger] Litteratur
- G. Gilbert, Constitutional Antiquities of Sparta and Athens (Eng, trans., 1895), s. 49 ff.
- Studien zur altspartanischen Geschichte (Göttingen, 1872), s. 131 ff.
- G. F. Schömann, Antiquities of Greece: The State (Eng. trans., 1880), s. 234 ff.
- De ecclesiis Lacedaemoniorum (Griefswald, 1836) Opusc. academ. i. s. 87 ff.]
- C. O. Müller, History and Antiquities of the Doric Race (Eng. trans., 2nd ed. 1839), book iii. ch. 5, §§ 8-10
- Georg Busolt, Die griechischen Staats- und Rechtsaltertümer, 1887 (in Iwan Müller's Handbuch der klassischen Altertumsiuissenschaft, iv. 1), § 90
- Griechische Geschichte (2nd ed.), i. s. 552 ff.
