Aper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Aper | |
|---|---|
 En orangutangmor med unge (menneskeaper) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Haplorhini |
| Norsk(e) navn: | aper |
| Hører til: | primater, pattedyr, virveldyr |
| Antall arter: | 200 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: |
|
Aper hører til primatene. De forekommer opprinnelig i tropisk og subtropisk klima over hele verden (unntatt Madagaskar, der halvapene er de eneste primater). Gruppen omfatter imidlertid også mennesket, som i løpet av de siste 100 000 år har spredd seg til de resterende klimasonene.
Spøkelsesapene har tidligere blitt regnet til halvapene, men er søstergruppen til de resterende apene. Denne resten sammenfattes gjerne som ekte aper (brednese- eller vestaper, menneskeaper og smalnese- eller dyreaper).
Felles for apene er blant annet at synet har tatt over luktesansens betydning som viktigste sans. Morfologisk gir dette seg utslag i (a) tørre neser (i motsetning til både halvaper og andre pattedyr, som har fuktige neser) og (b) forholdsvis tettsittende og fremoverrettede øyne (som gir et mindre synsfelt, men tredimensjonalt syn). Videre er apenes overleppe bevegelig og ikke lenger delt i to, men lukket. Mens det hos vestapene kun er hunndyrene som har fargesyn, ettersom genet for fargesyn befinner seg på X-kromosomet deres, har østapene på sin side to kopier av genet. Hvilket resulterer i at begge kjønn av østapene har fargesyn.
Fellestrekk for de ekte apene er blant annet at livmoren er enkel (ikke lenger delt i to «armer») og at antallet patter ble redusert til to.
