Arbeidstillatelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arbeidstillatelse er en tillatelse som kreves av utenlandske statsborgere for at disse skal kunne ta eller drive ervervsvirksomhet i Norge, uavhengig om arbeidstakeren skal motta godtgjørelse eller ikke. Det finnes unntak fra kravet, og dette gjelder nordiske statsborgere (danske, svenske, finske og islandske statsborgere) eller statsborgere fra et land som omfattes av EØS-avtalen. For statsborgere av Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn gjelder ikke denne regelen, de må fortsatt søke om arbeidstillatelse.
Utenlandske statsborgere som bor i Norge og har bosettingstillatelse har generell adgang til å arbeide og drive ervervsvirksomhet.
For utenlandske statsborgere som ønsker å søke arbeid eller etablere en virksomhet i landet, må det søkes om arbeidstillatelse før vedkommende kommer til Norge, og søkeren kan ikke reise inn i landet før denne tillatelsen er gitt. Tillatelsen gis av Utlendingsdirektoratet, første gang for inntil et år, og kan senere fornyes eller gis på ubestemt tid hvis det finnes å være varig behov for utlendingens arbeidskraft, eller det foreligger andre særlige omstendigheter. Det kan settes som vilkår at tillatelsen bare skal gjelde for et bestemt yrke, et bestemt arbeid eller i et bestemt disktrikt.
For utsendte arbeidstakere, dvs. arbeidstakere som er ansatt i selskaper som tar entreprise- eller utleieoppdrag i Norge gjelder ikke kravet om arbeidstillatelse.
[rediger] Kilder
- Bestemmelser om arbeidstillatelse på Bedin.no
- Arbeidstillatelse på bygning.no
- Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, 3. utgave, 2. opplag, 1998