Arsenale di Venezia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arsenale di Venezia er Venezias skipsverft og depo, og var viktig under Venezias tid som maritim stormakt. Arsenalet var stedet hvor masseproduksjon først fant sted.

Selv om det ikke finnes sikre kilder er det antatt at det nåværende anlegget stammer fra 1104. Området kan ha vært i bruk allerede i det 8. århundre. Med sikkerhet vet man at det eksisterte i det 13. århundre, og Dante omtaler det i inferno i la divina comedia. Navnet er sansynligvis arabisk Dar al Sina’a (dokk).

De statlige dokkene ble til å begynne med bare brukt til reparasjoner av skipene som private hadde bygget, men i 1320 byget man Arsenal Nuovo (det nye arsenalet). Det var langt større enn det oprinnelige arsenalet. Det gjorde det mulig å bygge både de militære skipene og de større handelsskipene i tillegg til vedlikeholdsarbeidet.

Innen arsenalet ble det også produsert tauverk, og i området rundt vokste det opp boligområder for arbeiderne.

[rediger] Nyvinninger

Romerne hadde bygget skip med ytterhuden først, men venetianerne utviklet et system hvor de bygget rammeverket først. Dette var en nyvinning som bidro til masseproduksjon av skip ettersom det krevde mindre arbeidsinsats og treverk. Når verftet var på sitt mest produktive tidlig på 1700-tallet hadde det omkring 16 000 arbeidere, og kunne produsere nesten ett skip hver dag. Det kunne videre utruste skip med masseprodusert utstyr på en måte som først under den industrielle revolusjon ble gjentatt.

Også innen våpenutvikling var arsenalet ledende.

[rediger] Porta Magna

Arsenalets hovedinngang var Porta Magna. Den ble bygget omkring 1460. Det var det første nyklassisistiske bygg i Venezia. Det er sansynligvis bygget av Antonio Gambello etter design av Jacopo Bellini. To greske løver ble plassert ved protens sider i 1687. Den ene av disse er Pireusløven, som har runeinnskrifter på sidene.

[rediger] Napoleon

Betydelige deler av arsenalet ble ødelagt under Napoleons styre. De er senere gjennoppbygget for å gjøre arsenalet istand til å fungere som en marinebase. I våre dager er det i tillegg til å være marinebase også et forskningssenter, utstillingsområde under Venezia Biennalen samt er et sted hvor historiske skip bevares.