Assistert befruktning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Assistert befruktning defineres som befruktning utført med hjelp, altså på annen måte enn ved samleie.
Den enkleste formen for assistert fertilisering er inseminasjon. Det kan benyttes sæd fra donor eller partner. Donorer er sunne og friske menn, og så langt det er mulig forsøker man å tilpasse høyde og hår, hud og øyenfarge til den vordende sosiale faren. Bruk av donorsæd byr imidlertid på etiske og juridiske problemstillinger.
Mer komplisert er in vitro-fertilisering (prøverørsbefruktning). I 1984 ble det første norske barnet født etter prøverørsbefruktning.
Assistert befruktning er i Norge regulert av Bioteknologiloven, og kan bare utføres på kvinner som er gift eller som er samboer med en mann. Likevel finnes det norske leger som utfører inseminasjoner for kvinner i registrert partnerskap, og i underkant av 600 norske kvinner blir årlig inseminert ved Stork-klinikken i Danmark[1]. Halvparten av disse er i likekjønnede parforhold og resten er enslige.
[rediger] Referanser
- ^ vg.no. Hokland, Ingvild M.. (9. mars 2007.) Norsk lege hjalp lesbiske å få barn. Besøkt 9. mars 2007.
