Atrium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atrium var i antikken et sentralt rom eller en gård i et romersk privathus. Her var ikke tak over, og i midten var der et basseng til å samle regnvann.
I tidlig kristen arkitektur er det en åpen plass foran basilikaen hvor biskopen skulle tas imot før gudstjenestene. Den har lave søyleganger på alle fire sidene med et springvann i midten.
Senere er navnet brukt på alle forhaller foran en kristen sakralbygning.
I moderne tid brukes atrium også om en hage eller et gårdsrom som er omsluttet av et eller flere lave hus, eller om et åpent overbygget rom inne i et kontor, hotell eller annet offentlig bygg.
