Aucklandøyene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aucklandøyene (eller Auckland Islands) er en subantarktisk øygruppe tilhørende New Zealand. De ligger 465 km fra Sørøya (South Island), mellom breddegradene 50° 30' og 50° 55' S, og lengdegradene 165° 50' og 166° 20' E. Øyene er ubebodde.
Hovedøya er Aucklandøya, som har et areal på omkring 510 km2 og er 42 km lang. Den har bratte klipper og røft terreng. De høyeste fjelltoppene Cavern Peak (650 moh), Mount Raynal (635 moh), Mount D'Urville (630 moh), Mount Easton (610 moh), og Tower of Babel (550 moh).
I sørenden blir øya 26 km bred. Her skiller den smale kanalen Carnley Harbour (eller Adams Straits på noen kart) hovedøya fra Adams Island (areal omkring 100 km2), som er enda villere, med et fjell, Mount Dick som rager opp til 660 moh. Kanalen er det som er igjen av en utdødd vulkan, og Adams Island og den sørlige del av hovedøya er kraterkanten.
Det er mange andre mindre øyer i øygruppen, blant annet Disappointment Island (10 km nordvest for hovedøya) og Enderby Island (1000 m fra nordspissen av hovedøya), som begge dekker mindre enn 5 km².
Mange viker skjærer seg inn i hovedøya, som Port Ross på nordsiden.
Øyene ble oppdaget av kaptein Abraham Bristow i 1806, og erklært som britisk besittelse året etter. De ble besøkt av oppdagerne Dumont D'Urville i 1839 og James Clark Ross i 1840.
På midten av 1800-tallet var det et forsøk på å etablere bosetting på Aucklandøya. Charles Enderby foreslo i 1846 at man skulle etablere et lite samfunn som skulle livnære seg av jordbruk og hvalfangst, og planen ble virkeliggjort i 1850. Men allerede to år etter ble bosetningen oppgitt.
Aucklandøyene ble innlemmet innenfor New Zealands utvidede grenser i 1863.
Mange skip har forlist ved øyenes klipper. Grafton led skibbrudd der i 1864. Et av New Zealands mest omtalte forlis var da skipet General Grant gikk ned ved vestkysten i 1866. Mange har mislykkes i å berge skipslasten; det sies at skipet også fraktet gullbarrer. I 1907 gikk Dundonald ned med fem mann ved Disappointment Island.