Bakkekløver
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bakkekløver | |
---|---|
![]() |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Trifolium montanum |
Norsk(e) navn: | bakkekløver |
Hører til: | kløvere, erteblomstfamilien, Fabales |
Habitat: | åpen, tørr, kalkholdig jord, tørrenger, bakker og åpen løvskog |
Utbredelse: | Europa |
Bakkekløver (vitenskapelig navn Trifolium montanum) er en kløver i erteblomstfamilien. Arten er fredet i Oslo kommune, og er i tilbakegang.
Bortsett fra at blomstene ligner på hvitkløverens, er de to artene svært ulike. Bakkekløver er ei flerårig plante som blir 15-45 cm høy, og vokser opprett, i motsetning til hvitkløveren som vokser krypende. Stengelen og undersiden av bladene er ullhåret. Blomsteren er gulhvit, sjeldent rosa, og blomstrer i juni-juli.
Bakkekløver vokser i tørr, kalkholdig jord på tørrenger, bakker og åpen løvskog. I Norge fins den kun naturlig viltvoksende på Hovedøya i Oslofjorden. Bakkekløver hadde en vid utbredelse i den varme bronsealderen, og da den kaldere jernalderen kom, ble klimaet for tøft for den varmekjære planten. Men den klarte å overleve på Hovedøya for der var klimaet godt nok. Derfot er bakkekløveren isolert fra andre lokaliteter av bakkekløver, Den har også blitt tilfeldig innført til Eidanger for ca 50 år siden, hvor det fortsatt vokser bakkekløver.
Planta er en av de tørreste og hardeste av alle kløverarter og har derfor ikke blitt dyrket og brukt som fôrplante, slik som rødkløver og hvitkløver. Bakkekløver har heller ikke blitt brukt i folkemedisinen.
Bakkekløver er fylkesblomst for Oslo fylke.
[rediger] Kilder
- Norges planter bind 2, J.W. Cappelen forlag, 1993
- Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995