Barbar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barbarer var opprinnelig et gresk begrep som betegnet alle utlendinger, en som ikke hørte til en anerkjent kultur eller farget av taleren eller forfatteren som brukte begrepet. Ordet utrykker med fornærmende dobbelhet («bar-bar») påståtte forsøk av utlendinger å snakke et «ekte» språk. Barbarisk er et beslektet begrep. En som babler uforståelig.
Barbarisk er brukt av Paulus i sin hellenistiske betydning i det nye testamentet (Romerne 1,14) for å beskrive ikke-grekere og for å beskrive en som knapt snakker et annet språk (1.Korinterbrev 14,11). Ordet er ikke brukt i disse skriftene i den moderne betydningen hedning.
Historisk har begrepet blitt utstrakt brukt. Mange folkeslag har forkastet ukjente kulturer og til og med rivaliserende silvilisasjoner som barbariske fordi de var ugjenkjennelige og merkelige. Grekerne beundret skytherne og de østlige gallerne som heroiske individer, men regnet deres kultur som barbarisk. Romerne regnet de forskjellige germanske stammene, de bosatte gallerne og de plyndrende hunerne som barbarere, mens Han-kineserne har regnet Xiongnu, tatarere, tyrkere, mongolere, jurchere, mandchu og europeere som barbarer. Japanske mennesker kalte europeerne nanban, direkte oversatt «barbarere fra sør», fordi portugisiske skip så ut til å komme fra sør.
I vår tid brukes begrepet mest om «primitive» folkeslag som angrep og herjet de teknologisk mer avanserte sivilisasjonene i oldtiden og middelalderen. I tillegg blir begrepet i dag brukt om noen som er voldelige, primitive og generelt usiviliserte.
Innhold |
