Barokkmusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Barokken regnes fra ca. 1600–1750.

De mest kjente komponistene er:

Ideene i barokkens musikalske former gjenspeiler samfunnets idealer; den er pompøs, ornamentisk og tung.

Innhold

1 Musikk i barokken
2 Kilder
3 Eksterne lenker

[rediger] Musikk i barokken

Under (den tidlige) barokken var Italia og Frankrike førende land, som utviklet hver sin musikalske stil.

[rediger] Framvekst av opera

[rediger] Italiensk opera

Renessansens ideer om gjenfødelse av antikken, fikk nå sitt musikalske resultat: det musikalske dramaet, operaen. Den første betydelige opera-komponist var Claudio Monteverdi (1567-1543), og det mest berømte verket hans er Orfeo, bygget på myten om Orfeus og Euridice.

[rediger] Fransk opera

De store franske operakomponistene:

Jean Baptist Lully (1632-1687)

Jean-Philippe Rameau (1683-1764).

[rediger] Engelsk opera

Henry Purcell (1659-1695), kjent for operaen Dido and Aeneas.

[rediger] Tysk kirkemusikk

I Tyskland ble ikke operaformen vanlig, men heller kirkemusikalske former som motetten og pasjonen.

Motetten utviklet seg til en form med ulike deler, eller flere satser, der hver del kan være i enten polyfon stil, homofon stil eller solistisk stil. Teksten, gjerne en bibeltekst, er grunnlaget for musikken.

Pasjonenen beskrev Jesu lidelse.

Komponister:

Heinrich Schütz (1585-1672)

Johann Hermann Schein (1586-1630)

Samuel Scheidt (1587-1654)

[rediger] Barokkens instrumentalmusikk

Nytt i barokken var at instrumentalmusikken vokste fram, på lik fot med den vokale. De første instrumental-komponistene bygget imidlertid på vokalmusikken.

Italienske former var Ricercare, Canzona, Capriccio, alle imiterende verk med en eller flere variasjoner.

Tyske former: Toccata, Preludium og Fantasia. Dette var en videreføring av Ricercaren, Canzonaen og Capriccioen. De inneholdt frie improviserende deler, og fuge, en imiterende form.

Viktige komponister:

Girolamo Frescobaldi (1583-1643)

Johan Jacob Froberger (1616-1667)

Jan Pieterszoon Sweelinck (1562-1621)

Ditriech Buxtehude (1637-1707)

[rediger] Sonate og konsert

Sonaten utvikler seg fra de tidlige instrumentalformene. Den vanlige oppbygningen blir: 1. sats langsom, 2. sats hurtig fuge, 3. sats langsom, 4. sats hurtig, ofte i tredelt takt. Den oppstod i Italia, og bredte seg videre til Tyskland og England.

Den barokke konsert-formen kunne være ensemble-konsert, concerto grosso, og solo-konserten.

Noen viktige komponister:

Arcangelo Corelli (1653-1713)

Antonio Vivaldi (1678-1741)

[rediger] Fransk overtyre og suite

I fransk instrumentalmusikk ble suite-formen viktig; samlinger av små dansesatser og karakterstykker.

Viktige komponister:

Louis Couperin (1626-1661)

Francois Couperin (1668-1733)

Jean-Philippe Rameau (1683-1764)

[rediger] Barokkens avslutning

De største barokk-komponistene kom på slutten av epoken; nemlig Johann Sebastian Bach (1685-1750) og Georg Friderich Händel. Særlig Bach var en som oppsummerte og raffinerte de barokke formene. Fra Bach har vi fremragende komposisjoner i alle barokkens former, med unntak av opera. Händel er på sin side særlig kjent for sine operaer og oratorier.