Beksømstøvler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beksømstøvler var hovedfottøyet i den snørike årstiden fram til begynnelsen av 1960-tallet. Sålen var sydd sammen med overlæret med bekatråd (randsydd), derav navnet.
De nådde like over ankelen og var i kraftig skinn, med lærheler og -såler. De kunne utstyres med heljern, tåjern og ble ofte satt under med skobespar. Skobesparene måtte fjernes før en kunne få på seg et skipar med Kandaharbindinger.
Fordelen med randsyingen var at sålen kunne skiftes ut av en skomaker. Han satt da og stakk hull til tråden med syl. Tråden var forhåndsimpregnert med bek, og påsatt en grisebust i enden. Denne tjente som synål. Nye heler ble limt og stiftet fast. Ulempen med lærsåler var at det var praktisk talt umulig å få dem til å la være å trekke vann.
De seneste beksømstøvlene hadde tåparti som passet inn i de første «Rottefella»- skibindingene, bare der ble satt huller for piggene.
Etterhvert ble lærsåler og randsøm avløst av såler av kunststoff som lot seg støpe sammen med overlæret. Nyere typer av ski og bindinger førte også til andre krav til støvler.
