Beneš-dekretene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beneš-dekretene (tsjekkisk Benešovy dekrety, tysk Benesch-Dekrete) viser til en serie lover som ble vedtatt av Edvard Beneš' tsjekkoslovakiske eksilregjering under annen verdenskrig. Betegnelsen brukes oftest om de dekretene som la grunnlaget for den etniske rensningen av tyskere og ungarere fra Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig.

Disse dekretene bestemte at alle som hadde erklært seg som tyskere eller ungarere i den siste folketellingen i Tsjekkoslovakia, samt alle som bodde i Sudetenland, skulle fordrives og deres eiendom konfiskeres. Som følge av dekretene ble omkring tre millioner mennesker fordrevet fra sine hjem i Bøhmen, Mähren og Slovakia. I forbindelse med fordrivelsen ble det opprettet konsentrasjonsleire der større antall ble mishandlet og drept (folketellinger indikerer at antallet sudettyskere i denne perioden ble redusert med 200 000). Folkerettsjuristen Felix Ermacora fastslo i 1991 at fordrivelsen oppfylte kriteriene for å betegnes som folkemord.

Fordrivelsen endret i betydelig grad den demografiske sammensetningen i Tsjekkoslovakia. Landskapene som utgjorde Tsjekkoslovakia hadde gjennom nesten et årtusen vært flerkulturelle og bebodd av både tyskere, tsjekkere og ungarere, og tyskerne utgjorde før annen verdenskrig omkring en fjerdedel av befolkningen. Fordrivelsen påvirket også landets økonomi; siden det ikke fantes nok tsjekkiske eller slovakiske nybyggere til å befolke de avfolkede sudettyske områdene sank både folketallet og dermed også produktiviten i tradisjonelle industrigrener.

Dekretene har vært gjenstand for heftig strid mellom Tsjekkoslovakia eller landets etterfølgerstater og deres naboland, deriblant Tyskland, Østerrike, Ungarn, Sveits og Liechtenstein. I forbindelse med EUs østutvidelse forlangte bl.a. regjeringene i Ungarn, Østerrike og Bayern at opphevelsen av dekretene måtte være en forutsetning for å ta opp Tsjekkia og Slovakia som medlemmer. Liechtenstein anerkjenner ikke statene Tsjekkia og Slovakia som resultat av Beneš-dekretene, og truet med å blokkere utvidelsen av EØS.

Internasjonale domstoler har avvist å dømme i saker vedrørende dekretene, da de fleste internasjonale avtaler om menneskeretter har blitt vedtatt etter 1945. Tsjekkiske politikere og den tjekkiske opinion er mot en revidering av dekretene, da man frykter at dette vil åpne for krav om erstatning.