Bernardino Poccetti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernardino Poccetti er også kjent som Barbatelli, Bernardino dalle facciate og Bernardino dalle grottesche. Han ble født 26. august, 1548 og døde 10. oktober, 1612. Poccetti var en manieristisk maler fra Firenze, Italia.
Poccetti tilhørte familien Barbatelli, og hans opprinnelige arbeid var dekoratør av fasader og tak noe hans kallenavn antyder. Han utmerket seg dels i å dekorere fasader med fantastiske skikkelser og medaljonger, og dels i å male takarabesker og vakre detaljmotiv. Fra 1570 var han medlem av Firenzes laug for dekoratører, «Accademia del Disegno». Poccettis første arbeidplass var hos Michele Tosini, og han deltok i utsmykkingen av «Chiostro Grande» i Santa Maria Novella i 1580-årene. Mellom 1583 og 1585 hjalp han til med freskene i Palazzo Capponi, og videre gjorde han ferdig fresker i San Pier Maggiore i San Pierino.
I 1592-1623, arbeidet han med fresker som gjenga San Brunos liv og død i Certosa di Val d'Ema, men han arbeidet også for andre karthusiske klostre i Pisa og Siena. Freskene som ansees for å være hans mesterverk, befinner seg i Cappella del Giglio (Cappella Neri, 1599) i Santa Maria Maddalena dei Pazzi. Hans senere arbeider plasserer ham blant reformatorene fra Firenze, som et medlem av gruppen som kaltes Contra-Maniera sammen med Santi di Tito, Domenico Cresti (Il Passignano), Lodovico Cigoli, Jacopo Chimenti da Empoli, Andrea Boscoli og Gregorio Pagani. Disse kunstnerne overøste den akademiske manierismen fra den tiden med naturalisme.
[rediger] Andre arbeider
- Palazzo Usimbardi (nå Palazzo Acciaiuoli, 1603)
- Santissima Annunziata, Pistoia (1601)
- Sant'Antonios kloster i San Marco, Firenze (1602)
- Massakren de uskyldige, Ospedale degli Innocenti, Firenze (1610)
[rediger] Litteratur
- Freedberg, Sydney J.: Pelican History of Art, Penguin Books Ltd 1993. Kapittel: Painting in Italy, 1500-1600; sidene 627-629.
