Big Foot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Big Foot (Si Tanka) (født rundt 1824, død 29. desember 1890) også kjent som Spotted Elk (Flekkede Elg), var navnet på lederen av en undergruppe av Lakota Sioux-indianerne. Han var sønn av høvding Lone Horn og ble høvding etter hans fars død. Han ble en høyt aktet og kjent høvding, med gode stridsevner og var forhandlingsdyktig. Han ble drept i Massakren ved Wounded Knee, South Dakota i 1890 sammen med nesten 300 andre medlemmer av stammen han tilhørte.
Innhold |
[rediger] Tidlig liv
Si Tanka var født i Lakota Sioux stammen mellom 1820 og 1825, hans far var høvding Lone Horn som styrte over en Minneconjou-stamme, en undergruppe av Teton Lakota-indianerne (Sioux). Han ble senere selv høvding over stammen når hans far døde i 1875.
[rediger] Høvding Big Foot
[rediger] Dyktig forhandler
Som høvding var Big Foot regnet som en stor mann av fred og kjent blant sitt folk for sin politiske og diplomatiske suksess. Han var dyktig til å dempe konflikter mellom rivaliserende parter, men også kjent for sitt mot til å drepe bjørner.
[rediger] Allianse med Sitting Bull og Crazy Horse
Under 1870-årene allierte han seg med Sitting Bull og Crazy Horse mot U.S Army, men kom ikke ut i strid med dem i krigen i 1876-1877. Miniconjou Lakotaene led svært under Black Hills krigen, som de overgav seg i etterhvert. Etter at Siouxindianerne tapte i Black Hills, oppfordret Big Foot sine tilhengere til å adoptere den hvite manns levemåte, men å beholde Lakota-språket og deres kulturelle arv.
[rediger] Reservat
Etter Siouxkrigen, plasserte den amerikanske regjering Miniconjou|Miniconjou-indianerne i Cheyenne River reservatet i South Dakota. Big Foot oppmuntret folket sitt til å tilpasse seg livet i reservatet ved å utvikle jordbruk og å opprette skoler for Lakota-barn. Big Foot uttalte også at folket hans skulle forholde seg fredelig mot hvite nybyggere.
[rediger] Reisen fra reservatet
Etter at Sitting Bull ble drept i Standing Rock reservatet i 1890, flyktet tilhengerne hans til Sitting Bulls halvbror, Big Foot. I desember 1890 dro Big Foot sørover til Pine River reservatet etter en invitasjon fra høvding Red Cloud i frykt for arrestasjon og represalier fra regjeringen mot han, og hans nye tilhengere. Red Cloud håpet at hans venn kunne hjelpe til å skape fred. Big Foot på sin hånd, håpet også han kunne finne fred i Pine River, og hadde ingen intensjoner om å slåss når de flyktet. De hadde også et hvitt flagg på reisen. Han pådro seg lungebetennelse underveis.
[rediger] Wounded Knee
[rediger] Fredelig overgivelse
På den 28. desember 1890 tok det 7.kavaleri indianerne igjen. Big Foot som var syk av lungebetennelse, gav seg uten noen som helst stridighet. Kavaleriet tok ham og hans følge i varetekt og eskorterte dem til en plass nær Wounded Knee Creek, hvor de slo leir. Leirplassen var satt opp fra før med et lager og tømmerhytter.
[rediger] 290 Lakota-indianere døde
Den natten var Big Foot og hans følge omringet av tungt bevæpnede vakter. En gang tidligere på kvelden hadde oberst James Forsyth kommet og tatt kommandoen over troppene og hele leiren. Neste morgen mens kavaleristene prøvde å ta alle våpen fra indianerne, var sinnet i kok på begge sider. Mens flere soldater prøvde å avvæpne en ung, døv Siouxkriger, avfyrtes noens rifle og de amerikanske troppene åpnet ild med fire Hotchkiss Mountain cannons, rifler og pistoler. Når røyken la seg var 290 menn, kvinner og barn døde, inkludert Big Foot.
Hendelsen ble senere kjent som massakren ved Wounded Knee.
