Bjørn Helland-Hansen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørn Helland-Hansen (født 15. oktober 1877, død 1957) var en norsk oseanograf. Han er en av de ledende menn innen norsk havforskning på 1900-tallet, både gjennom egen forskning og som administrator. Sammen med Fridtjof Nansen utga han i 1909 standardverket om Norskehavet, The Norwegian sea.
Helland-Hansen var i gang med sine medisinstudier, da han under en ekspedisjon til Nord-Norge sammen med nordlysforskeren Kristian Birkeland forfrøs flere fingre, som måtte amputeres. Etter hvert dreide interessen over på oseanografi, som han studerte i København under professor Martin Knudsen. I 1900 ble han tilsatt som hydrografisk assistent ved Norges fiskeristyrelse i Bergen, og innleda her et mangeårig samarbeid med Fridtjof Nansen, som var zoolog ved Bergen Museum. I åra 1900 til 1905 gjorde Helland-Hansen og Nansen flere tokt med det nybygde forskningsfartøyet Michael Sars, først og fremst i Norskehavet.
I 1905 publiserte Helland-Hansen The Hydrography of the Faeroe-Shetland Channel, der han med utgangspunkt i Vilhelm Bjerknes' sirkulasjonssats utvikla en formel for beregning av hastighet i havstrømmer - Helland-Hansens strømformel. Som mangeårig leder av Den biologiske stasjon ved Bergens museum arbeidet Helland-Hansen med å knytte sammen de tidligere atskilte fagmiljøene innen fysisk oseanografi og marinbiologi. Han var en drivkraft i arbeidet med å få bygd et nytt og tidsmessig forskningsfartøy, og i 1912 ble Armauer Hansen sjøsatt.
I 1914 ble Helland-Hansen utnevnt til professor ved Bergen museum. Han tok initiativet til opprettelsen av Geofysisk institutt i 1917, og foreslo at Vilhelm Bjerknes skulle inviteres til å lede det nye instituttet. Han må derfor få mye av æren for dannelsen av den berømte Bergensskolen i meteorologi. Han sto også bak planleggingen av det kommende Chr. Michelsens Institutt, og ble instituttets første styreformann fra opprettelsen i 1930 til 1955.
Også internasjonalt har Bjørn Helland-Hansen satt spor etter seg som leder og administrator. Fra 1936 til 1945 var han president for Den internasjonale assosiasjon for fysisk oseanografi, og fra 1946 til 1948 for Den internasjonale union for geodesi og geofysikk.
[rediger] Bibliografi
- Über die Berechnung von Meeresströmungen, 1903 (sammen med Johan Sandström)
- The Hydrography of the Faeroe-Shetland Channel, 1905
- Current-measurements in Norwegian fiords, 1907
- De vestlandske østersbasiners naturforhold, 1907
- The Norwegian sea, 1909 (sammen med Fridtjof Nansen)
- The ocean waters. An introduction to physical oceanography, 1912
- The sea west of Spitsbergen, 1912 (sammen med Fridtjof Nansen)
- Temperatur-Schwankungen des Nordatlantischen Ozeans und in der Atmosphäre, 1917 (sammen med Fridtjof Nansen)
- Fram over Polhavet, 2 bd. 1930-31
- Physical oceanography and meteorology, 1930
- Festskrift til professor Bjørn Helland-Hansen i anledning hans virke i 25 år som formann i styret for Chr. Michelsens institutt, 1956
