Bjørnar Andresen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørnar Andresen (født 1. april 1945, død 2. oktober 2004) var en norsk jazzmusiker (bass, gitar, banjo), kjent for sitt improvisatoriske og flerkulturelle musikkuttrykk på en rekke utgivelser.[1]
Med sin barndomsvenn Svein Finnerud etablerte han frijazz-gruppen «Finnerud trio» (1967-74), inspirert av materiale de hadde bivånt med Paul Bley og Kent Carter i Universitetets Aula, såvel som George Russell's seminarer i jazzteori.[2] Med Terje Rypdal og Espen Rud utga han «Min bul» (1970), samtidig som han var aktiv ved Henie-Onstad kunstsenter, der flere av fremførelsene fant sted.
På 80-tallet ga han ut med hardingfele-spilleren Nils Økland (1986). Han medvirket på utgivelser med The Quintet (1998-), med Jon Eberson og Paal Nilssen-Love på Mind the Gap (2004), samt Jon Klette's gruppe Jazzmob på Pathfinder (2003). Hans siste opptreden våren 2004 høres på Thomas Strønen's gruppe Bayashi, platen Rock (Jazzaway, 2005). I anledning hans hyllestkonsert på Cosmopolite (2001) ble der etablert et Crimetime Orchestra (2001), som Andresen ledet til posthum utgivelse Life is a beautiful monster (2004).[3] Paal Nilssen-Love/Ken Vandermark's utgivelse Seven (2006) i opptak fra 1. april 2005 på Blå konserthus, var dedikert Andresens 60-årsdag.
- ^ Bjørnar Andresen (1.4.45-2.10.04) av Martin Revheim og Ivar Chr. Johansen, fra Norsk Musikkinformasjon (6.10.04)
- ^ Bjørnar har gått bort av Jan Granlie i Jazznytt, fra Norsk Musikkinformasjon (7.10.04)
- ^ Crimetime Orchestra - now you see it, now you don't! fra Norsk Musikkinformasjon (12.12.06)
