Bjelke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjelke (Bielke) var en gammel, nå utdødd dansk og norsk adelsslekt. Dens våpenskjold var et sølv skjold med to blå bjelker. Våpenet finnes blant annet i segl fra slektsmedlemmer og i skulptur på Austrått. I våpenskjold er bjelke en geometrisk figur i et skjold, og figuren består av et vannrett felt som går fra sidekant til sidekant samt er mindre enn en tredjedel av skjoldflaten. Når det er to eller flere bjelker i et skjold, blir de mindre. En helt smal bjelke i et skjold, kalles en streng.
Slekten Bjelkes stamfar var Joseph Andersen av Gyllarp i Skåne, som levde på midten av 1400-tallet. Hans sønn, Tilluf Josephsen til Gyllarp, var far til Jens Tillufsen Bjelke, som ved sitt ekteskap med Lucie Nielsdatter Gyldenløve kom i besittelse av Austrått på Ørland i Norge. På 1600-tallet var slekten den mektigste i Norge. Slektens siste mann var dr. phil. Carl Frederik Bjelke (1837–68).
Bjelke-slekten har ingen forbindelse med den uradelige svenske slekten Bielke.
Det er også en nålevende slekt i Norge som har navnet Bjelke.
[rediger] Berømte medlemmer
-
- Jens Bjelke (1580–1659) til Austrått, Norges kansler.
- Ove Bjelke (1611–74) til Austrått, Norges kansler, sønn av Jens
- Jørgen Bjelke (1621–97) til Hovinsholm og Trudsholm, general, sønn av Jens
- Henrik Bjelke, admiral, sønn av Jens
