Borregaard Hovedgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Borregaard Hovedgård er i dag kurs og representasjons-senter for Orkla. Dens historie går langt tilbake i tiden. Snorre forteller at kong Olav Haraldsson (seinere Olav den Hellige) i år 1016 lot bygge en borg av sten, tømmer og torv tvers over nesset ved den store foss Sarp.

I borgen la konge grunnen til en kjøpstad. det ble bygget en kirke og en kongsgård. Gården kalte han ganske enkelt «Gården i Borg» , Borgarhjerdi eller Borgargardr på gammelt norsk. Seinere ble dette til Borregaard.

De første 300 årene var Borregaard kongsgård og fast tilholdssted for norske konger, særlig om vintrene. Da Håkon V Magnusson bygde Akershus Slott i 1307 gikk gården i privat eie og Borg var ikke lenger residensby.

I et gavebrev fra 13. januar 1312 fikk Haftor Johnsson overdratt Borregaard fra sin svigerfar Håkon den 5. Magnusson. Byen fikk navnet Sarpsborg og Borregaard ble fra å ha vært kongsgård etter dette en herregård.

I 1702 skjedde en stor naturkatastrofe som fikk betydning for Borregaards videre skjebne. I februar dette året gikk et jordskred som dro hele gården med alle bygningene ut i elven. 14 mennesker og 200 husdyr ble tatt av raset, mens eieren, Jens Werenskiold og hans nærmeste familie ble reddet. Til tross for tapet ville Werenskiold bygge gården opp igjen. For å sikre at gården denne gangen ble liggende på trygg grunn ble den flytettt til der den er i dag. Huset som ble bygget den gangen var på halvannen etasje og dekker den sørligste delen av dagens hovedfløy.^[1]

Paul Thrane overtok gården i 1814 og under hans eierskap fikk hovedbygningen en full annen etasje. I 1832 ble gården solgt til engelskmannen Sir John Henry Pelly som bygget første del av sidefløyen. Denne sidefløyen ble videre utvidet i 1960.

Perioden fra 1832 og fram til 1880 årene hvor gården hadde engelske eiere, blir betraktet som en forfallsperiode for Borregaard. I 1880 årene var gården igjen til salgs.

Ved siden av store jordeiendommer eide Borregaard Hovedgård også halvparten av rettighetene i Sarpfossen. Dette var en av hovedgrunnene til at The Kellner Partington Paper Pulp Co. Ltd. kjøpte gården i 1889 og bygde cellulosefabrikk på området ved Sarpfossen.

Inntil 1899 ble hovedgården benytte som bruksskole for de ansattes barn. Skolen ble da flyttet til et annet lokale i Sarpsborg.Under ledelse av arkitekt Halvdan berle ble hovedgården restaurert og i 1900 kunne bedriftens disponent, Oscar Pedersen, flytte inn. Inntil 1976 var huset bolig for bedriftens toppledere. Etter dette sto bygningen en tid tom.

Orkla overtok hovedgården i 1987. Etter et års omfattende ombygningsarbeider med utgangspungt i ombygningsarbeidet fra århundreskiftet, ble Hovedgården tatt i bruk igjen i august 1988. Siden da har Borregaard Hovedgård vært et mye brukt kurs-, konferanse-, og representasjonssenter for hele konsernet.

Hovedgården ble internasjonalt kjent etter at flere av de hemmelige forhandlingsmøtene som førte fram til Oslo-avtalen mellom Palestinerne og Israel, ble avholdt her i 1993.