Brødrene Løvehjerte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Boken Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren kom ut 1973 og var illustrert av Ilon Wikland. Filmen med samme navn kom 1977 i regi av Olle Hellbom.
«Brødrene Løvehjerte»s egentlige etternavn var «Løve» og deres fornavn var «Jonatan» og «Karl». Kavring er dødssyk, og som en trøstehistorie forteller Jonatan om landet etter døden, Nangijala. Det oppstår brann i huset de bor i, og for å redde broren sin hopper Jonatan, med Kavring på ryggen, ut vinduet i tredje etasje. Fallet dreper ham, og da Kavring dør av sykdommen sin (sannsynligvis tuberkolose) ikke lenge etterpå, møtes de igjen i Nangijala. De har da fått navnet Løvehjerte. «Karl» kalles for «Kavring», siden storebror «Jonatan» liker kavringer.
I «Nangijala»s to daler, Kirsebærdalen og Klungerdalen, opplever brødrene et eventyr fylt av søskenkjærlighet, mot og forræderi, og sammen leder de kampen mot den ondskapsfulle «Tengil»s undertrykkelse og den skremmende dragen «Katla»s ild. Det virkelig skremmende med hennes ild er at dersom den ikke dreper, lammer den langsomt og ubønnhørlig. Det eneste som kan styre Katla, er en lur som Tengil har. I «Klungerdalen» finner «Kavring» en farsskikkelse som han har savnet, «Mattias», som er som en farfar for ham.
Under kampen får Jonatan tak i luren, og han dreper Tengil. Sammen med Kavring reiser de opp i fjellene for å binde Katla fast. Der skal hun sultes, slik at hun blir svak og kan drepes. Men Jonatan mister luren, og Katla brenner ham med ilden sin. Jonatan dytter en stor sten på Katla, og hun faller i Karmafossen, som renner forbi fjellet. I fossen bor et annet fabeldyr, ormen Karm (derav navnet), og de to fabeldyrene dreper hverandre. Jonatan, som er lammet av Katlas ild, forteller Kavring at han helst vil dø. Da vil han komme til Nangilima, hvor Mattias dyrker epler, og Jonatan vil være helt frisk igjen. Kavring bestemmer seg for å gjøre gjengjeld for den gangen Jonatan hoppet ut fra brannen for å redde livet hans. Han tar sin bror på ryggen og hopper ut en fjellskrent, inn i døden. Boken slutter med at Kavring ser lyset.
[rediger] Bakgrunnen for Brødrene Løvehjerte
Astrid Lindgren likte å gå på kirkegårder, og en gang hun gikk på Vimmerby Kirkegård (ved barndomsstedet Näs), så hun en gravstein med inskripsjonen: «Her hviler de to brødrene Phalèn.» Da bestemte hun seg for å skrive en bok om to brødre og om døden. Hun følte seg også inspirert av forholdet mellom Jan Ohlson, som spilte Emil fra Lønneberget, og den syv år eldre broren som beskyttet Jan fra pressefolket når det ble for mye. Til sist: Det himmelske aspektet kom en vintermorgen 1970, da himmelen var så utrolig vakker.
Heltefiguren Jonatan, den godhjertede og beskyttende figuren som forteller eventyr, er nok inspirert av Astrid Lindgrens far Samuel August Ericsson. I følge Astrid Lindgren er det faren som har gitt henne kjærligheten til historier.
Også selve Nangijala, og spesielt Kirsebærdalen, er inspirert av Astrid Lindgrens barndomshjem på Näs. Her var det flere trær, hovedsakelig kirsebærtrær og epletrær.
Da boken kom, ble det mye oppstyr. Kritikerne mente at boken oppfordret til selvmord, og at den var uansvarlig og forferdelig. Forfatteren selv viste til flere eksempler på at barn opplevde slutten som lykkelig, og at det er voksne som opplevde den som fæl.
