Buddhistisk humanisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buddhistisk humanisme er den humanistiske/buddhistiske retningen som vektlegger buddhistisk filosofi og tro i forening med almene humanistiske idealer.
[rediger] Buddha
Buddha, den sentrale personen og grunnleggeren av buddhismen, regnes av mange som en slags humanist. Buddhismen kjenner ikke noe personlig gudsbegrep, selv om den i høy grad har tro trancendentale krefter både i og utenfor mennesket og dets evner.
[rediger] Theravada
Den eldste tradisjonen innen buddhismen kalles Theravada, og også den som har forandret seg minst. Landene Sri Lanka, Burma, Bangladesh, Thailand, Kambodsja og Laos er de områdene hvor Theravada-buddhismen er mest utbredt. I tillegg til disse finnes Theravada-buddhismen i India og Indonesia, men i et langt mer beskjedent omfang. Theravada regnes av mange som den buddhistiske retningen med flest likheter til humanismen.
[rediger] Likheter mellom buddhisme og humanisme
Buddhismen og humanismen har flere likheter:
- Buddhismen mener: Spørsmålet om Gud finnes er likegyldig.
- Humanismen mener: Gud finnes ikke (ateistisk oppfatning)/Guds eksistens er likegyldig (agnostisk oppfatning)
- Buddhismen mener: Mennesket er i sentrum, og ikke Gud.
- Humanismen mener: -Enig-
- Buddhismen mener: Mennesket må bruke fornuften, og ta egne valg.
- Humanismen mener: -Enig-
- Buddhismen mener: Store spørsmål, som verdens fødsel og slutt - som det for øvrig ikke er særlig mulig å få noe tilfredsstillende svar på - er likegyldige.
- Humanismen mener: Meningene er delte.
