Buenos Aires' historie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
[rediger] Bygrunnleggelse (1536 - 1541)
Conquistadoren Juan Díaz de Solís oppdaget i 1516 elvemunninga Río de la Plata. På grunn av et angrep fra urfolket ved den nåværende byen Tigre fikk imidlertid hans ekspedisjon et blodig endelikt, hvor også han selv omkom og ble spist.
Buenos Aires ble grunnlagt 2. februar 1536 av Pedro de Mendoza under navnet Puerto de Nuestra Señora Santa María del Buen Ayre. Det var ekspedisjonens prest som valgte navnet, og han var en lojal tilhenger av Virgen de Bonaria, Jomfruen av den gode lufta (=den gode vinden) i Cagliari på Sardinia. Bygrunnleggelsen fant sted der bydelen San Telmo nå ligger.
Mendoza hadde 16 skip og 1600 mann under sin kommando. De kom først ut på ettersommeren, og det var for seint å så korn. Den lokale querandí-stammen var jegere og samlere, og ble tvunget av spanjolene til å skaffe mat for Mendoza og hans menn. Dette førte til flere angrep, og stedet ble oppgitt i 1541.
[rediger] 2. bygrunnleggelse (1580 - 1776)
Først i 1580 ble byen grunnlagt på nytt av Juan de Garay under navnet Ciudad de la Santísima Trinidad y Puerto Santa María de los Buenos Aires. I mellomtida hadde flere byer blitt grunnlagt i det som senere skulle bli Argentina, alle i nordvest. Argentinas eldste sammenhengende bebodde by er dermed Santiago del Estero.
Byen Buenos Aires var fra begynnelsen av sterkt avhengig av fedrift på pampaen som omgir byen, samt handelen med Spania. De spanske administratorene på 1600- og 1700-tallet forlangte imidlertid at alle varer som skulle eksporteres til Europa, skulle sendes til Lima i Peru for beskatning. Denne store omveien førte til stor misnøye i Argentina, og smuglingen var dermed svært omfattende.
Karl III av Spania innså den stigende ustabiliteten denne lovløsheten førte med seg, og i løpet av sin regjeringstid (1759-1788) løsnet han først på tøylene, og erklærte til slutt Buenos Aires en frihavn for verdenshandelen.
[rediger] Hovedstad i visekongedømmet Río de la Plata (1776 - 1810)
I 1776 ble til slutt Buenos Aires hovedstad i Visekongedømmet Río de la Plata, da dette ble utskilt fra Visekongedømmet Peru. Befolkningen i byen steg betraktelig, blant annet på grunn av innførsel av slaver fra Afrika, og mellom 1778 og 1815 utgjorde den svarte befolkningen ca. en tredjedel av befolkningen.
Under Napoleonskrigene, mens Spania var okkupert av Frankrike, ble Buenos Aires okkupert av engelskmennene 27. juni 1806 etter to dager lange kamper.
.[1] Bybefolkningen gjorde imidlertid motstand, og under ledelse av Santiago de Liniers ble byen gjenerobret 4. august. .[2] Også i 1807 angrep britene, men da lyktes det å hindre angrepet.[3]
Det faktum at okkupasjonen ikke ble hevet av spanske tropper, men av bybefolkningens seige motstand, styrket nasjonalistene i kolonien. Dermed ble grunnen beredt for uavhengigheten ved at byborgernes organisasjoner, de såkalte Cabildos Abiertos fikk stadig flere innrømmelser av visekongene.
[rediger] Uavhengighetskamp og Rosas diktatur (1810 - 1880)
25. mai 1810 fordrev bevæpnee borgere av Buenos Aires visekongen Baltazar Hidalgo de Cisneros y la Torre. 9. juli 1816 erklærte Tucumán-kongressen formelt uavhengigheten for De forente provinsene Río de la Plata. Etter uavhengighetserklæringen oppsto det strid mellom unitarierne, som ønsket en sterk sentralstat sentrert rundt Buenos Aires, og føderalistene som ville ha omfattende selvstyre for provinsene.
I 1829 overtok føderalisten Juan Manuel de Rosas stillingen som guvernør i Buenos Aires. I mars 1835 ble han gjenvalgt som guvernør og generalkaptein, og etterhvert tiltok han seg stor makt, og ble landets de facto diktator. Han ledet republikken fram til 1852, da han ble slått av tropper fra Brasil, Uruguay og den argentiske opponenten Justo José de Urquiza i slaget ved Monte-Caseros. Da Rosas ble styrtet, ble byen åpnet for innvandrere fra Europa.
I 1853 nektet byen og provinsen Buenos Aires å delta i grunnlovsforsamlingen, og fjernet seg fra den argentiske føderasjonen. I 1859 trådte imidlertid Buenos Aires igjen inn i Federación Argentina, Det argentinske forbund.
[rediger] Hovedstad i Argentina (1880 - 1976)
I 1880 ble byen Buenos Aires fradelt provinsen Buenos Aires, og erklært landets hovedstad. I 1890 var Buenos Aires den største og viktigste byen i Latin-Amerika. Ved århundreskiftet lå innbyggertallet på nesten 1 million.
I 1913 ble den første t-banelinja åpnet under Avenida de Mayo. Fram til åpninga av t-banen i Mexico by i 1969 hadde Buenos Aires det eneste t-banenettet i Latin-Amerika. Ved 100-årsdagen for uavhengigheten i 1916 ble nye avenyer strukket gjennom byen, men byplanene var langt mer ambisiøse enn det som til slutt ble gjennomført.
I 1919 fant det sted en arbeideroppstand under Hipólito Yrigoyens regjering som ble slått ned med militærmakt. Hendelsene huskes i Argentinas historie som La semana trágica, den tragiske uka. På 1930-tallet ble noen store avenyer trukket gjennom sentrum, slik som Avenida Santa Fé, Av. Córdoba og Av. Corrientes, som ennå i deg er hovedgjennomfartsårer.
I tida rundt 2. verdenskrig hadde byens vekst nådd tidligere landsbyer og forsteder, og byen var hjem for ca. en tredjedel av den argentiske befolkningen.
[rediger] Militærdiktatur (1976 - 1983)
I 1976 kom de militære til makten ved et kupp mot presidenten Isabel Martínez de Perón. I deres maktperiode forsvant titusenvis av mennesker som motsatte seg militærregimet, eller som man mistenkte for det. Fra den første arrestasjonsbølgen av samlet mødrene til de forsvunne seg på Maiplassen foran Casa Rosada, presidentpalasset for å demonstrere.
[rediger] Demokratisering og økonomisk oppsving(1983 - 1998)
Etter den tapte Falklandskrigen kunne ikke de militære holde på makten lenger, og demokratiske valg fant sted. Den første presidenten i den nye, demokratiske æraen var Raúl Alfonsín. Med gjeninnføring av demokrati, med innføring av fastkurs 1:1 mellom argentiske pesos og amerikanske dollar og med liberalisering av økonomien under presidenten Carlos Menem fant det sted et økonomisk oppsving i Argentina. Dette manifesterte seg blant annet en rekke nybygg i Buenos Aires, først og fremst i bydelen Retiro, hvor høyhusene skjøt i været.
17. mars 1992 ødela en bilbombe den israelske ambassaden i bydelen Retiro. 18. juli 1994 ble AMIA (Asociación Mutual Israelita Argentina), en organisasjon for jødisk-argentinsk sameksistens, utsatt for et attentat som drepte 96 mennesker. Dette attentatet er ennå i dag ikke oppklart. Dette etterlot mange arr i byen, og jødiske institusjoner er i dag ved siden av regjeringsbyggene de best overvåkede i byen.
[rediger] Krise og langsom vekst etter 1998
I løpet av den økonomiske krisa i Argentina, mellom 1998 og 2003, var Buenos Aires åsted for til dels voldsomme demonstrasjoner, de største fant sted 19. og 20. desember 2001. Disse førte til president Fernando de la Rúas avgang. Fra 1999 har også de såkalte piqueteros vært en maktfaktor i byen og i landet ved å blokkere veier osv. for å vise sin motstand mot systemet.
31. desember 2004 skjedde den største ulykken i byens historie; ved en storbrann i diskoteket República del Cromañón mistet 190 mennesker livet. Borgermesteren Aníbal Ibarra ble trukket til ansvar for manglende brannsikkerhet, og måtte forlate stillingen.
7. mars 2006 vedtok domstolen i Argentinas nasjonalforsamling å avsette Ibarra og innsette hans erstatter Jorge Telerman.
[rediger] Demografisk utvikling
I 1833 bodde det knapt 60 000 mennesker i Buenos Aires, i 1869 var tallet nådd 180.000. I 1890 var Buenos Aires blitt Latin-Amerikas viktigste by med ca. 661 000 innbyggere. Den store innvandringsbølgen fra Europa førte til at byen allerede i 1914 hadde ca. 1,6 millioner innbyggere. I 2001 hadde selve bykommunen Buenos Aires knapt 2,8 millioner innbyggere.
Byen og forstedene rundt har til sammen ca. 11,5 millioner innbyggere. Dermed er Stor-Buenos Aires Argentinas og etter São Paolo Sør-Amerikas største by. Befolkningen er overveiende av spansk og italiensk avstamning, men det finnes også svært mange andre grupper fra Europa og Midt-Østen (de siste kalles turcos, tyrkere, selv om mange kommer fra andre land i Midt-Østen). Andelen av befolkningen som ikke har spansk opprinnelse er vesentlig større enn i alle andre deler av Argetina.
Befolkningen i Buenos Aires kalles porteños, og snakker i dag nesten utelukkende spansk. De aller fleste er romersk-katolske.
Den følgende oversikten viser innbyggertallet etter år. Før 1943 er det anslag, tallene fra 1947 til 2001 bygger på folketellinger. Tallet for 2005 er en beregning. Innbyggertallet refererer til selve bykommunen Buenos Aires, forstedene er ikke tatt med. Befolkningstettheten er tre til fire ganger større enn i Berlin, og til og med større enn i bykommunen Tokyo. Byens areal på 203 km2 tillater ikke ytterligere vekst, så byområdets befolkningsvekst skjer utelukkende i forstedene.
| Befolkningsutvikling 1740 - 2010 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
|
|
 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
