C (programmeringsspråk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
C er et høynivå programmeringsspråk. Med dette språket er det mulig å uttrykke seg svært maskinnært til høynivåspråk å være. Til forskjell fra lavnivåspråkene kan C-kode kompileres for de fleste maskiner. Siden en både kan uttrykke seg maskinnært og samtidig enkelt flytte programmer mellom ulike maskiner, kan en si at C inntar et mellomnivå mellom høynivåspråk og lavnivåspråk, som er årsaken til at C av og til kalles et portabelt assemblyspråk.
Språket ble utviklet på begynnelsen av 1970-tallet av Dennis Ritchie i forbindelse med implementasjonen av Unix, og er så anvendelig at det brukes til de fleste oppgaver. Mange andre språk har en syntaks som ligner på C, slik som Perl og Java, men oppbyggingen av disse språkene er annerledes. Det finnes også en objektorientert utgave av C, denne kalles C++.
Innhold |
[rediger] Egenskaper
[rediger] Oversikt
C er et relativt minimalistisk programmeringsspråk, som noen ganger refereres til som «portable assembly». Kode i dette programmeringsspråket kan kompileres og kjøres på omtrent alle plattformer, mens assembler kjører i de fleste tilfeller bare på noen få helt bestemte modeller av maskiner.
C har bl.a. disse egenskapene:
- Et enkelt grunnspråk med viktig funksjonalitet for matematikk og filbehandling i biblioteker.
- Fokus på funksjoner og moduler som legger til rette for en strukturert programmeringsstil.
- Et enkelt type-system som forhindrer mange operasjoner som ikke er meningsfulle.
- Bruk av pre-prosessor for oppgaver som å kunne definere makroer og inkludere flere kodemoduler.
- Lavnivå direkte tilgang til RAM ved hjelp av pekere.
- Parametere overføres alltid til funksjoner som verdier, aldri som referanse.
- Funksjonspekere, som muliggjør en grunnleggende form for polymorfi.
- Ordbok over variabler.
- Brukerdefinerte datatyper.
Selv om listen over nyttige egenskaper som mangler i C er lang, har dette ikke vært viktig for språkets erkjennelse fordi C gjør det mulig å lage nye kompilatorer raskt på nye plattformer. I tillegg har programmereren tilnærmet full kontroll over hva programmet gjør, som igjen resulterer i at C-kode ofte kjører mer effektivt enn mange andre programmeringsspråk. Typisk er det bare manuellt optimalisert assembler som kjører raskere, siden programmereren da har full kontroll over maskinen, men fremskritt i kompilatorer sammen med ny kompleksitet i moderne datamaskiner har gjort denne forskjellen mindre.
[rediger] Hello World eksempel
#include <stdio.h> int main() { printf( "Hello, world!\n" ); return 0; }
[rediger] Eksterne lenker
Ada | Algol60 | Algol-68 | APL | Assembler | awk | BASIC | BETA | BLISS | C | C++ | C# | Caml | Cobol | Concurrent C | Delphi | Erlang | Forth | Fortran | Haskell | HyperTalk | INTERCAL | Java | Lisp | ML | Modula | Objective-C | OCaml | O'Haskell | Pascal | Perl | PHP | Pike | PL/I | Plankalkül | Prolog | Python | Ruby | Scheme | Simula | SML | Visual Basic