Celledeling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.Ved vanlig celledeling (mitose) deler en celle seg og blir til to nye celler, som har akkurat de samme kromosomene som den første cellen.
Ved kjønnscelledeling (meiose) deler en celle seg og blir til kjønnsceller, som har halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle.
Celledelingen er en liten del av cellesyklusen, som har to hovedfaser: Interfase og delingsfase. I de fleste celler varer interfasen mer enn 90 % av tiden, mens selve celledelingen bare foregår 10 % av tiden.
Interfasen kan deles inn i tre stadier: Gap 1, gap 2 og S-fasen (syntesefasen). Det er i S-fasen at kromosomet reproduseres, og dette er den mest tidkrevende prosessen i cellesyklusen. En menneskecelle bruker gjennomsnittlig 24 på cellesyklus, og S-fasen utgjør ca 12 timer.
Celledelingen av type mitose har flere underfaser, og de kan deles i i fem hovedgrupper:
- Profase
- Prometafase
- Metafase
- Anafase
- Telofase
Mitosen avsluttes med cytokinese der cellene blir fysisk separert. Det er viktig å legge merke til at det er forskjellig hvordan celledelingen foregår under meiose og mitose, med det er også forskjeller når det gjelder mitose innen dyre- og planteceller. I denne "artikkelen" omtales kun celler fra eukaryote celler, fordi prokaryote har en noen annen syklus.
Det som skjer ved vanlig celledeling er:
- DNA et kopier seg selv
- DNA`et kveiler seg opp i korte, kromosoner
- Kromosonene samler seg på midten av cellekjernen.
- Så dras de to kopiene fra hverandre
- Resten av cellen dras fra hverande.
- Det dannes cellemembrant rundt de nye cellene.
