Dassault Mirage F1
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dassault Mirage F1 | |
---|---|
Mirage F1 | |
Type | Jagerfly |
Produsent | Dassault Aviation |
Jomfrutur | 1966 |
Introdusert | 1973 |
Hovedbruker | Armée de l'Air |
Antall produsert | 720+ |
Dassault Mirage F1 er et enseters jagerfly bygget av Dassault Aviation. Flyets hovedoppgaver er luftherredømme og angrep på bakkemål.
[rediger] Historie
Dassault konstruerte Mirage F1 som en etterfølger til Mirage III og Mirage V jagerflyene. I motsetning til sine forgjengere har F1 vanlige vinger som er montert høyt på flyskroget, mens tidligere modeller hadde lavt montert deltavinge. I tillegg har F1 et vanlig haleror.
Den første prototypen, som ble utviklet av Dassault på egen regning, hadde sin første flytur 23. desember 1966.
Flytypen ble offisielt akseptert av det franske luftforsvaret i mai 1967 da de bestilte 3 nye prototyper. Med større skyvekraft og SNECMA Atar 9K-50 turbojetmotorer med etterbrenner, var Mirage F1 et langt sterkere jagerfly enn Mirage III.
På tross av mindre vingespenn enn Mirage III har F1 likevel vist seg klart overlegen sin forgjenger. Den kan bære 40% mer drivstoff, ta av på en kortere rullebane, har bedre rekkevidde ved flyging i lav høyde og er mer manøvreringsdyktig.
For å kunne møte det franske luftforsvarets krav om en allværs avskjæringsjager var den første produksjonsvarianten, Mirage F1C, utstyrt med en Thompson-CSF Cyrano IV radar. Den nyere varianten, Cyrano IV-1, var bedre i stand til å oppdage lavtflygende mål.
Mirage F1 kom i tjeneste ved det franske luftforsvaret i mai 1973, da den første produksjonsvarianten ble levert. I begynnelsen var flyet kun bevæpnet med to 30 mm kanoner, men i 1976 ble luft-til-luft missilet R530 tilgjengelig for bruk. Et år senere ble også R550 Magic tilgjengelig for bruk på F1. I det samme tidsrommet ble det amerikanske missilet, AIM-9 Sidewinder tilgjengelig for flytypen.
Nye 79 fly ble levert i tidsperioden fra mars 1977 til desember 1983. Disse var av varianten Mirage F1C-200, som hadde en fastmontert sonde til bruk ved lufttanking.
Mirage F1 var i tjeneste ved det franske luftforsvaret fram til Mirage 2000 kom i tjeneste.
[rediger] Spesifikasjoner (Mirage F1)
Tekniske data | |
---|---|
Mannskap | 1 Pilot |
Lengde | 15,33 m |
Vingespenn | 8,44 m |
Høyde | 4,49 m |
Vingeareal | 25 m² |
Vekt (uten last) | 7 400 kg |
Vekt (med last) | 11 130 kg |
Vekt (maksimal) | 16 200 kg |
Motor | 1 × SNECMA Atar 9K-50 turbojet med etterbrenner |
Ytelser | |
Maksimal hastighet | Mach 2.1 (2 573 km/t) ved flyging i 11 000 m |
Kampradius | 425 km |
Rekkevidde, ikke stridsdyktig | 2 150 km |
Marsjhøyde | 20 000 m |
Klatrefart | 12 900 m/min |
Vingelast | 450 kg/m² |
Bevæpning | |
Kanon | 2 × 30 mm DEFA 553 interne kanoner |
Annet | 6 300 kg lastekapasitet på 5 eksterne tilkoblingspunkter 2 tilkoblingspunkter på vingetippene |
Introdusert før 1980 : Dassault Mirage III | Dassault Mirage IV | Dassault Mirage F1
Introdusert etter 1980 : Dassault Mirage 2000 | Dassault Rafale