Dativ
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Kasus |
|---|
| Abessiv |
| Ablativ |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Adessiv |
| Adverbial |
| Allativ |
| Antessiv |
| Aversiv |
| Benefaktiv |
| Dativ |
| Delativ |
| Direkte |
| Distantitiv |
| Distributiv |
| Distributiv-temporal |
| Dubitiv |
| Eksessiv |
| Ekvativ |
| Elativ |
| Essiv |
| Formell essiv |
| Modal essiv |
| Evitativ |
| Final |
| Formal |
| Genitiv |
| Illativ |
| Inessiv |
| Instruktiv |
| Instrumentalis |
| Karitiv |
| Causal |
| Kausal-final kasus |
| Komitativ |
| Lativ |
| Lokativ |
| Medial |
| Modal |
| Multiplikativ |
| Nominativ |
| Oblik |
| Objektiv |
| Partitiv |
| Perlativ |
| Postessiv |
| Possessiv |
| Postposisjonell |
| Preposisjonell |
| Privativ |
| Proksimativ |
| Prolativ |
| Prosekutiv |
| Separativ |
| Sosiativ |
| Subessiv |
| Sublativ |
| Superessiv |
| Superlativ |
| Temporal |
| Terminativ |
| Translativ |
| Vialis |
| Vokativ |
| Morphosyntaktisk parallellstilling |
| Absolutiv |
| Akkusativ |
| Ergativ |
| Instrumentalis |
| Instrumental-komitativ |
| Intransitiv |
| Nominativ |
| Pegativ |
Dativ (av lat. dare, «gi») er betegnelsen på en morfologisk kasus. Syntaktisk er dativ ofte kasus for indirekte objekt, eller den kan være styrt av preposisjoner og adjektiver. Dativ kan også forekomme som (oblikt) subjekt.
Kasus dativ finnes i flere moderne språk, som f.eks. i de germanske språkene tysk og islandsk. Dativ fins også i enkelte norske dialekter og må sees som rester fra gammelnorsk.
Rester av dativ i moderne norsk skriftspråk fins i faste uttrykk som i live, av gårde, gå mann av huse og tatt av dage.
