Den nestorianske stele
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den nestorianske stele (kinesisk: Jingjiao beiwen = Den strålende religions stele) er en stele som i 781 ble oppført i Cháng'ān (i dag en forstad til Xī'ān i Kina) eller, mindre sannsynlig, i en mindre by, Zhouzhi, noe vest for Xi'an. Den omfattende innskriften på stelen vitner om hvordan den syro-orientalske erkebiskop og misjonær Alopen arbeidet for spredningen av syro-orientalsk kristendom i Tang-dynastiets Kina. Den beskriver også i noe detalj grunntrekkene ved kristen lære.
Steinen ble nedgravd i 845 da det var brutt ut kristenforfølgelser. Den ble gjenoppdaget i 1623, sent under Ming-dynastiet, og offentliggjøringen av funnet to år etter gjorde stor oppmerksomhet både blant Kinas kristne og senere i Eoropa.
Det dreier seg om en mørkt farget stele av kalkstein, ca tre meter høy og ca én meter bred. Den har 1.756 kinesiske tegn og ca 70 ord på syrisk i syrisk skrift. Den beskriver en lære som de fleste kristne i også i moderne tid vil gjenkjenne som sin egen tro. Innholdet er av læremessig, historisk og eulogisk karakter.
De viktigste teologiske læresetninger som fremsettes er:
1) Læren om en personlig Gud, som ikke har noen årsak (skaper, opphav) men som selv er årsak til alle ting som eksisterer, og som er uforandrerlig og «tre-i-én».
2) Læren om verdens skapelse, og av mennesket, som har herredømme over jorden og alle dens skapninger.
3) Det første menneskes fall, og den betydning dette hadde for menneskeslekten etter ham - og om håpet.
4) At Gud grep inn og ble menneske som den salvede, født av en jomfru, i Daquin (et ord som på 700-tallets kinesisk betød Midtøsten, men tidligere betød Romerriket). Hans fødsel ble forkynt av englene og gjort kjent for perserne, som kom medbringende gaver. Den salvede overvant djevelens snarer og steg så opp til sitt sanne sted. Han etterlot seg 27 bøker (dvs. henvisning til Det nye testamente).
Deretter følger en kort beskrivelse av det monastiske liv som de syro-orientalske munker levde. Munkene raket seg på hodet, hadde ingen slaver, behandlet alle mennesker som likeverdige, og samlet seg ikke rikdommer. De tilbad til syv tidspunkter hver dag, og én gang hver syvende dag hadde de en stor religiøs feiring.
Deretter beskrives munken Alopens ankomst til Chang'an i 635, og videre hvordan lysets religion (jingjiao) spredte og utviklet seg i området. For eksempel: «Troen er utbredt i alle ti provinser ... og det er klostre i hundre byer». Kildene viser at nestorianerne la vekt på å formulere det kristne budskap i konfucianismens filosofiske språkstil. Stelen priser visse navngitte Tang-keisere, særlig Gaozong og Xuanzong, for deres støtte til religionen.. Perioden mellom sisse keiseres tid gås det knapt inn på - det var en forfølgelsestid.
Den nestorianske stele er utstilt i provinsen Shaanxis provinsmuseum i den delen av utstillingen som kalles Bei Lin. Dette museet ligger ca 10 minutter øst for Xians sørlige byport, og ved den historiske bymur.
[rediger] Eksterne lenker
- Fulltekst: fra Wikisources (på kinesisk)
- steleteksten på engelsk - fra Fordham University
- «The Jesus Messiah of Xi'an» - oversettelse og utlegning av de læremessige passasjer på stelen. Fra B. Vermander (red.), Le Christ Chinois, Héritages et espérance, (Paris: Desclée de Brouwer, 1998).
