Det keiserlige astronomibyrå
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det keiserlige astronomibyrå, Qintianjian 欽天監, var en avdeling under det svært viktige Ritestyret i det keiserlige kinesiske styringsapparat under de senere dynastier.
Det ble opprettet av Yuan-dynastiet på 1200-tallet, og ble til å begynne med drevet av arabiske muslimer. Frem til 1600-tallet var det hele tiden ledet av en muslimsk anstronom. Observatoriet bestod av noen få astronomiske instrumenter som var montert på en opphøyet plattform innenfor palassmurene i Beijing. Svært mange var tilknyttet observatoriet, mens dets betydning hadde gått sakte men sikkert tibake gjennom Ming-dynastiet, først og fremst fordi det ikke var særlig treffsikkert i dine observasjoner.
Dette snudde da jesuittiske astronomer kom fra Europa, og ble engasjert til å lede observatoriet ført av de senere Ming-keisere, og så av det nye Qing-dynastiets keisere. Da jesuittordenen ble oppløst mot slutten av 1700-tallet begynte en ny forfallsperiode. Til slutt ble astronomibyrået lagt inn under ministeriet for offentlig instruksjon i 1912, da Qing-dynastiet var brutt sammen.
Da jesuittene overtok på 1600-tallet var observatoriets eneste virkelige oppgave beregningen av og den årlige publikasjonen av den kinesiske kalender. Dette var en oppgave som lå inn under det keiserlige hoff og kalenderen var av meget stor betydning. Også politisk i forholdt til tributtstatene var den viktig: At de tilliggende naboland benyttet den kinesiske kalender var et uttrykk for den kinesiske keiserrikes opphøyethet. Meget prestisje var knyttet til at kalenderens beregninger av for eksempel sol- og måneformørkelser var korrekt.
Da de katolske misjonærene kom til Beijing hadde kvaliteten på beregningene forfalt kraftig. Det var fordi keiserne innså at de vestlige astronomiske metoder var overlegne at de ble gikk i oppgave å renovere kalenderberegningen fra bunnen av. Dette førte til konflikter, og misfornøyde kinesiske nasjonalistiske embedsmenn klarte for en kortere periode i 1660-tallet å få i stand en alminnelig misjonærforfølgelse, og fikk kastet observatoriets leder pater Adam Schall i fengsel og og dømt til døden. (Dødsdommen ble omgjort, pater Schall ble løsatt, men døde før han var blitt fullt rehabilitert.)
Etter dette mellomspillet ble jesuittene fullt ut rehabilitert, og utførte sitt kalenderarbeide til keiserens fulle tilfredshet så lenge de var virksomme ved observatoriet.
