Det sentrale folkeregister
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det sentrale folkeregister (folkeregisteret) er et offentlig register over alle personer som har en tilknytning til Norge. Registeret ajourføres av Skattedirektoratet.
Hovednøkkelen til informasjonen i folkeregisteret er fødselsdato og personnummer som tilsammen er fødselsnummer. Fødselsnummeret er bygget opp på følgende måte ddmmåå iiicc hvor dd = fødselsdag, mm = fødselsmåned, åå = to siste siffer av fødselsår, iii er individnummer og cc er en kontrollsum. Med denne måten å bygge opp personnummer på kan man ikke ha flere enn 999 innbyggere som er født samme dag.
Hvis en person ikke har fast opphold i Norge, og skal registreres i folkeregisteret, vil denne personen ikke få tildelt et fødselsnummer, men personen vil få et D-nummer (dagnummer). D-nummer er likt fødselsnummer, med 40 lagt til fødselsdagen. Det foreligger ingen automatikk i tildelingen (opplysning pr 2006); det er kun når det kommer en henvendelse fra personen (eller personens vegne) etter innvilgelse av den faste oppholdstillatelsen til folkeregisteret for å få opplyst det nye nummer at det genereres. Dette innebærer at det til enhver tid er et betydelig etterslep (som i mange tilfeller kan bli av lang varighet) som gjør at en opptelling av antall fødselsnummere med bosetning i Norge ikke gir et korrekt statistisk bilde av befolkningsmengden som har fast opphold i Norge.
Registeret danner blant annet grunnlag for skatte- og valgmanntallet. Det danner også grunnlag for befolkningsstatistikken, som er viktig for planlegging av offentlige tjenester.
Både offentlige og private virksomheter bruker opplysninger fra folkeregisteret og er derfor avhengig av at disse er riktige. Hvor du er registrert som bosatt, avgjør vanligvis i hvilken kommune du har rett til ytelser, og hvor skattekort, selvangivelse, skatteoppgjør og andre meldinger fra offentlig myndighet blir sendt.
Mange offentlige registre knytter personnummeret til en eiendom, en bil, et sertifikat, et firma, en fastlegeliste osv. Ved navneendring eller adresseendring vil denne endringen i folkeregisteret være nok, fordi navn og adresse ved behov blir hentet i folkeregisteret ved bruk av personnummeret.
Ajourføring av folkeregisteret bygger dels på meldinger fra offentlige instanser, som opplysninger som fødselsmelding, dødsattest og melding om sivilstandsendringer, dels på meldinger fra den enkelte. Alle norske borgere har meldeplikt til folkeregisteret ved for eksempel endring av bostedsadresse, både innenlands og utenlands. Videre er det folkeregisteret som behandler melding om valg av navn til barn og navneendringer.
Full tilgang til folkeregisteret er sterkt begrenset. Kun bedrifter og organisasjoner som har rapporteringsplikt til Skattedirektoratet kan etter søknad få tilgang til informasjon fra folkeregisteret.
