Deutsches Heer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hæren (Deutsches Heer) er den delen av det tyske forsvaret (Bundeswehr, tidligere Wehrmacht, Reichswehr og mange andre navn) som kjemper til lands.
Innhold |
[rediger] Organisering
Den tyske hæren er en av de største armeene i Europa, med totalt 185 000 soldater. Den består av seks divisjoner; fem ordinære panser- (Panzer) eller mekaniserte (Panzergrenadier) divisjoner, mens den sjette er et spesialoperasjonsforband. I tillegg skal det opprettes en luftmobil divisjon.
- 1. panserdivisjon (1. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Hannover, har to brigader med en tredje i mobiliseringsberedskap. 1. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i NATOs I. Deutsch/Niederländisches Korps (I GE/NL korps).
- Panzergrenadierbrigade 1
- Panzerlehrbrigade 9
- 7. panserdivisjon (7. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Düsseldorf, har to panserbrigader. 7. panserdivisjon er det tyske forbandet som inngår i II GE/US Corps.
- Panzerbrigade 14
- Panzerbrigade 21
- 10. panserdivisjon (10. Panzerdivision): Denne divisjonen, forlagt i Sigmaringen, er det tyske bidraget til Eurocorps og består av én mekanisert brigade samt hærens bergjegerbrigade (Gebirgsjägerbrigade). Den har også ansvar for den fransk-tyske brigade.
- Gebirgsjägerbrigade 23
- Panzergrenadierbrigade 30
- Deutsch-Französische Brigade
- 13. pansergrenaderdivisjon (13. Panzergrenadierdivision): Denne divisjonen er en mekanisert divisjon, forlagt i Leipzig, med én panserbrigade og en lett infanteribrigade. 13. pansergrenaderdivisjon er det tyske bidraget til V (US/GE) Corps.
- Panzerbrigade 12
- Jägerbrigade 37
- 14. pansergrenaderdivisjon (14. Panzergrenadierdivision): Denne divisjonen, forlagt i Neubrandenburg, består av en panserbrigade og en mekanisert brigade. Den utgjør Tysklands bidrag til Multi-National Corps North-East (MNC NE).
- Panzerbrigade 18
- Panzergrenadierbrigade 41
- Spesialoperasjonsdivisjonen (Division Spezielle Operationen): Denne divisjonen består av begge hærens fallskjermjegerbrigader og spesialoperasjonsavdelingen.
- Luflandebrigade 26
- Luflandebrigade 31
- Kommando Spezialkräfte
- Den luftmobile divisjon (Division Luftbewegliche Operationen): Denne divisjonen består av én «luftmekanisert» brigade og hærens flybrigade.
- Luftmechanisierten Brigade 1
- Heeresfliegerbrigade 3
[rediger] Historie
[rediger] Den preussiske armé
Den tyske hæren har hovedsakelig sine røtter i den preussiske hæren, som i mange hundre år perfeksjonerte krigskunsten. Etter at Napoleon ble slått i slaget ved Waterloo opplevet den preussiske hær mange store suksesser i det 19. århundre, og ble preget av store hærreformatorer som Scharnhorst, Gneisenau og Clausewitz som utviklet mange av de moderne militære organisasjonsprinsippene.
Den preussiske hæren var inndelt i aktive soldater, reserven, landvernet og landstormen, og alle menn mellom 17 og 45 år kunne innkalles. Landvernet og landstormen ble kun innkalt i krigstid.
Den grunnleggende enheten i hæren var regimentet. Regimenter ble i regelen underholdt av en bestemt by eller region. Hvert regiment var stasjonert i nærheten av hjembyen. Reserveregimentet bestod av tidligere medlemmer av det lokale regimentet. Også landvernet og landstormen var organisert på denne måten. En person kunne tilbringe alle sine 22 års militærtjeneste omgitt av venner og familie. Dette skapte nære forbindelser innen regimentene, men hele den unge mannlige befolkningen fra en by eller region kunne dø i krig.
[rediger] Den keiserlige hæren
Den preussiske hæren ble hjørnestenen i den keiserlige tyske hæren (Kaiserliche Armee eller Deutsches Reichsheer) som ble skapt etter den tyske samlingen i 1871. I 1914 bestod den tyske hæren av 50 aktive divisjoner og i 1918 av mer enn 250 divisjoner.
[rediger] Reichswehr 1918-1935
Etter første verdenskrigs slutt og monarkiets fall i 1918 ble størstedelen av den tyske hæren demobilisert eller simpelthen oppløst. Mange tidligere soldater gikk inn i de paramilitære gruppene kjent som frikorps. Frikorpsene bestod typisk av grupper på inntil 100 menn som beskyttet et nabolag eller by. Frikorpsene var også delaktige i å nedkjempe kommunistiske oppstander i bl.a. Berlin og Bayern, og kjempe mot polske separatister i Øvre Schlesien.
6. mars 1919 ble det tyske forsvaret reorganisert som Vorläufige Reichswehr (det foreløbige forsvaret), som hadde ca. 400 000 mann under våpen, mange fra de tidligere frikorpsene. Den 30. september 1919 ble den såkalte Übergangsheer (overgangshæren) opprettet. Den 1. januar 1921 ble Reichswehr etablert med 100 000 mann under våpen, fordelt på 7 infanteridivisjoner og 3 kavalleridivisjoner. Reichswehr bestod nesten utelukkende av hæren. Det slo bl.a. ned Adolf Hitlers ølkjellerkupp i München i 1923.
[rediger] Wehrmacht 1935-1946
Reichswehr ble avløst av Wehrmacht i 1935 med Lov om gjenoppbyggelse av de nasjonale forsvarsstyrkene. Begrepet Wehrmacht (som betyr 'forsvaret') hadde i forskjellige sammenhenger også vært brukt tidligere. Forsvaret ble omfattende utvidet innen alle våpengrener, med hær, marine og luftvåpen. Hæren ble først utvidet til 21 enheter på størrelse med divisjoner eller mindre. Fra 1935 til 1945 øket denne styrken til flere hundre divisjoner og tusner av mindre støtteenheter. Mellom 1939 og 1945 tjenestegjorde nesten 13 millioner mennesker i hæren. Over 1,6 millioner tilhørende hæren ble drept og 4,1 millioner skadet. Av de 7361 menn som mottok den høyeste utmerkelse, ridderkorset, under annen verdenskrig, tilhørte 65 % hæren. Hæren ble endelig demobilisert av seierherrene i august 1946, etter kapitulasjonen året før.
[rediger] Bundeswehr siden 1955
Tyske myndigheter begynte allerede omkring 1950 å arbeide med planer for gjenopprustning, og i 1955 gjenopprustet Tyskland. Hæren ble hurtig gjenoppbygget til den største konvensjonelle styrke i Europa. Etter den kalde krigens avslutning har hæren gjennomgått reformer og nedskjæringer.
