Dirty Deeds Done Dirt Cheap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dirty Deeds Done Dirt Cheap var AC/DCs første album på det internasjonale markedet med nyinnspilt materiale. Det vil si Europa. Den ble nemlig ikke distribuert til USA før i 1980, når bandet var i ferd med å etablere seg som et av de største i verden. Da steg den hele veien til nummer tre på albumlista, en plass over det Back In Black klarte.
Dirty Deeds følger i samme spor som bandets tidlige innspillinger. Møkkete og hard rock med linjer tilbake til blues, boogie og klassisk rock'n'roll. Brødrene Youngs låter og Scotts tekster gjennomføres med et trøkk og en ærlighet få kunne matche i 1976. De kjørte videre på anti-intellektuell flørting med rus, sex og rufsete livsførsel. I sentrum står Bon Scotts jævelske humor og stemme, samt Angus Youngs urolige vesen og karakteristiske gitarspill. Bak dette ligger Malcolm Youngs trofaste rytmegitar og maskineriet Phil Rudd og Mark Evans.
- Pick up the phone
- I'm always home
- Call me anytime
- Just ring 36-24-36 oh!
- I lead a life of crime
- (Dirty Deeds Done Dirt Cheap)
Plata åpner med det klassiske tittelkuttet, som også er en av bandets tøffeste låter. Takfast tramping i gulvet er eneste fornuftige reaksjon på dette. Love At First Feel er noe mer følsom, men det skulle bare mangle når det visstnok handler om sex med mindreårige. Big Balls er nok mest en humorlåt. Artig, men ingen stor rockemelodi. Rocker er en real utblåsning som har punkens tempo, men er godt planta i boogie. Problem Child gjenspeiler bandets oppførsel og image. There's Gonna Be Some Rockin' er hakket slappere enn resten, men holder seg ganske godt.
Ain't No Fun (Waiting Around to Be a Millionaire) sier vel kanskje litt om hvilke forventninger bandet hadde til seg selv. Sju minutter med messende boogierock og Scotts pratesynging kan vel bli litt mye for enkelte, men ikke om man er fan. Deretter følger noe av det nærmeste disse gutta har kommet en ballade. Ride On er en rolig bluesrocker uten hyling, ukontrollert gitarbeføling eller bråkjekk innstilling. Overraskende nok funker det fordi de likevel har fått det til å bli udiskutabel AC/DC. Selv den milde koringa er gjort på en måte som gjør at den hører hjemme her. Den beinharde rocken får avslutte skiva i Squealer. Den aleine kan få på plass boogiegliset hos den tristeste rampen i klassen.
På sitt beste er dette rein dynamitt. Det låter avslappet og sikkert på samme tid. Glimtet i øyet er synlig for alle. Plata er fortsatt blant bandets aller beste og oser av såkalt utagerende festing. Dette låter friskt flere tiår etter det ble spilt inn. Dirty Deeds Done Dirt Cheap er et av de hardeste lyskesparkene fra denne perioden som ikke kan merkes "punk".
